Historie før aztekernes storhetstid.
   Ifølge aztekernes egne gamle myter, kom de fra sagnlandet Aztlan, og refererende til seg selv som Mexico. Hvor dette sagnlandet lå, er det ingen som vet helt sikkert, men deres språk er i familie med visse sydvestlige nordamerikanske indianerstammer. Grunnen til at det finnes så lite god informasjon om aztekerne, er at i år 1430 ble aztekerne beordret til og brenne alle historiske og religiøse skrifter, grunnen er enda ikke kjent.
Aztekerne nådde Mexico-dalen omkring år 1200. De ble ført hit av deres stammegud Huitzilopochtli. Det knyttet seg en myte om et offer i gudeverdenen til dette stedet. Offerets hjerte var blitt kastet ut i innsjøen, der det falt på en stein. Opp fra dette hjerte vokste det en nopal-kaktus som var like høy og vakker som et tre. I toppen av treet har en ørn bygd et rede, og her brer den ut sine store, vakre vinger for å favne solens varme og den friske morgenluften. Aztekerne fikk beskjed om og kalle stedet Tenochtitlan, "stein-nobal-kaktus- stedet".
Landet de kom til var et svært fruktbart landområdet, men dessverre var landområdet allerede bebodd av flere andre stammer. Aztekerne var ikke velkommen og ble derfor bortvist til område som ikke var fruktbare i det hele tatt. De overlevde kun fordi ingen andre var interessert i området og fant da ingen grunn til og fordrive dem. Under denne perioden jobbet aztekerne mye som leiesoldater eller leietropper, vasaller og allierte for andre bystater.
   Omkring år 1325 slo aztekerne seg ned i de mest ufremkommelige, sumpete delen av den vestlige Texcoco- sjøen, her gjorde ingen av de andre krav på landet og derfor kunne aztekerne begynne oppbygningen av det senere storriket. Det var to store fordeler ved dette stedet; for det første var det svært vanskelig og erobre, og for det andre var det lett og få tak i mat. I form av dyrelivet i havet var dette meget rikt. 100 år etter var aztekerne fortsatt alliert med den mektigste byen i Mexico-dalen nemlig Atzcapotzalco. De lå på fastlandet ved sjøens vestbredde, nordvest for aztekernes område.
   Aztekernes by ble reist ved for skritt slo stolper ned i den grunne sjøen og fylte opp med jord og stein imellom. Etter hvert som underlaget var klart, bygde de sine hus, og langsomt utvidet byen seg. De brukte siv, rør, vidje og mudder til og lage kunstige sjøer av fruktbar jord, chinampaer, og disse ble kalt "flytende hager". Deres stammegud fortalte at de skulle dele byen i fire distrikter med hvert sitt tempel for Hiutzilopochtli. Denne firedelingen av den sentrale bydelen er stadig synlig, men distriktene har nå fått kristne navn. Etter hvert som byen vokste, ble flere distrikter skilt ut, hvert med et eget lite tempel. Den eldre søsterbyen på den opprinnelige øya, Tlatelolco, var lenge den dominerende. Og selv etter at den i 1473 mistet sin uavhengighet, ble sporene etter dens tidligere ledene stillingen bevart svært lenge.
   Overleveringene om aztekernes tidligste herskere er noe usikkert. Ifølge deres tradisjon var den første konge i Tenochtitlan, en mann som etter nye beregninger ble innsatt i 1376. Han het Acamapichtli, og det er ikke tvil om at han har levd. Det eneste virkelige usikre er hvordan han ble valgt og om kongedømme ble innført allerede med ham. Men herskermakten forble ubrutt i hans slekt helt til det siste.
   Aztekerne var til og begynne med tjenere under tepanekerne inne på vest bredden av innsjøen og måtte betale skatt og gjøre krigstjeneste for disse overherrene. På dette området skjedde det en avgjørende endring under Itzoatl. Han var sønn av Acamapichtli. Sammen med herskerne i Tetzcoco, Nazahualnes, og andre forbundsfeller erobret de sammen stammen Itzcoatl og tepanekernes hovedstad Deretter falt de andre byene i tepanekernes i forbundsfellenes hender. Kampene varte i et par år. De byene som ble erobret måtte levere stein, tømmer og arbeidskraft, slik at byen ute i innsjøen kunne bli utstyrt med større templer og andre offentlige bygninger.
Etter denne erobringen ble det et fast forbund mellom tre av de største byene; Tenochtitlan, Tetzcoco og Tlacopan. Kongene i de tre byene utgjorde i fellesskap den øverste ledelsen i det nye riket. Nå kunne den sterke gruppen lage et nytt grunnlag om ny erobring. Det ble dannet en ny krigsadel, som fikk tildelt svære landområder i det tidligere krigsområdet, tepanekerne.
    Da aztekernes konge døde ble etterfølgeren Motecuzoma (1440-1469), han utvidet riket ved erobringen mot nord og øst helt ut mot kysten i Vera Curs ved Mexico-golfen, han sikret seg også handelsveiene sørover. Mot sørøst ble herredømmet i 1458 utvidet til Mixteca Alta, mer enn 400 km fra hovedstaden.
Alle verdier som edle metaller, edelsten, grønne quetzalfjær, kakao og gummi, ble fordelt til de tre bykongene med to femtedeler til tenochtitlan, det samme til Tetzcoco og en femtedel til tlacopan.
Noen av høvdingene de neste årene:
- Axalyacatl ( 1469-83 )
- Tizoc ( 1483-86 )
- Ahuizotl ( 1486-1502 )
Alle disse tre var brødre. Tizoc og Axalyacatl har sine navn og bilde på flere minnesmerker fortsatt er bevart.
Først et år etter ble det en ny konge innsatt, kong Ahuitzotl.