Afghanistan

Historie

. Først på 1700-tallet oppstod en slags afghansk nasjonalstat. På 1800-tallet var A. en buffersone mellom britene i India og Russland, som ekspanderte sørover. I 1907 anerkjente Russland A. som brit. interesseområde. Selvstendig stat i 1919, kongedømme i 1926, medlem av FN 1946. Parlamentarisk demokrati innført i 1964. General Daud styrtet kongen ved et ublodig kupp i 1973 og ble selv president i den nye republikken. Han innførte sivilt styre i 1977, men ble drept ved et kupp i 1978. Etter flere nye kupp rykket SSSR inn i landet i des. 1979, og en sovjettro president, Karmal, ble innsatt. Dette førte til en internasjonal pol. krise. Motstandere av dette regimet førte geriljakrig i en årrekke, og et stort antall afghanere flyktet til Pakistan. Karmal ble skiftet ut, og Najibullah overtok 1986. Sovjetunionen ble tvunget til å trekke seg ut i 1988—89, men kamphandlingene fortsatte, først mot Najibullah-regimet og siden blant mujahedin-styrkene innbyrdes. I 1996 erobret ® Taliban-geriljaen Kabul og drev regjeringen på flukt. Den erklærte så landet som islamsk republikk og innførte et strengt fundamentalistisk regime. Ulike grupper fortsatte den væpnede kampen mot Taliban-regjeringen som likevel fikk kontroll over stadig større deler av landet. I 2001 vakte det omfattende internasjonale protester da det ble kjent at regimet systematisk ødelegger buddhistiske kulturminner. Etter terrorangrepene mot USA 11/9 2001 der den islamske aktivisten Osama bin Laden ble utpekt som hovedmistenkt, ble Taliban-styret utsatt for sterkt int. press da de nektet å utlevere bin Laden. Det første av flere USA-ledede angrep mot utvalgte mål i A. ble gjennomført av am. og brit. styrker 7/10 2001. Etter at Nordalliansen med USAs hjelp rykket inn i Kabul 13/11 s.å., ble Taliban fordrevet. Hamid Karzai ble leder for et overgangsstyre des. 2001. Karzais regjering, som skal fungere fram til valget i 2004, ble tatt i ed i juni 2002.

Lokasjon:	Sydlige Asia, nord og vest for Pakistan, øst for Iran.
Geografisk kordinasjon	33 00 N, 65 00 E
Kart refranse	Asia
Areal	Totalt 647,500 km2 Vann: 0 km2 Land: 647,500 km2

Grense	Totalt 5,529 km Grense mot: Kina 76 km, Iran 936 km, Pakistan 2,430 km, Tajikistan 1,206 km, Turkmenistan 744 km, Uzbekistan 137 km
Kystlinje	0 km
Maritime krav	Ingen
Klima	Tørt til halvtørt, kalde vintre og varme sommere
Terreng	For det meste kuppert fjell, flatt i nord og sørvest
Høyest og lavest	Laveste punkt: Amu Darya 258 m Høyeste punkt: Nowshak 7,485 m
Natur ressuser	Natur gass, petroleum, kull, kobber, chromite, talc, barites, sulfur, lead, zink, jernmalm, salt, hel og halvfabrikert stein.
Bruk av areal	Dyrkbar jord: 12.13% Permanent dyrket: 0.22% Annet: 87.65% (1998 est.)

Folketallet	28,717,213 (Juli 2003 est.)
Alders struktur	0-14 år: 41.8% (menn 6,123,971; kvinner 5,868,013) 15-64 år: 55.4% (menn 8,240,743; kvinner 7,671,242) 65 år og over: 2.8% (menn 427,710; kvinner 385,534) (2003 est.)
Gjennomsnittsalder	Totalt 18.9 år menn: 19.1 år kvinner: 18.7 år (2002)
Økning av folketalet pr.år	3.38% note: Tar ikke hensyn til krigen som har pågått(2003 est.)
Folketetthet	40,1 pr km2(2003 est.)
Forventet levealder	Hele befolkningen: 46.97 år menn: 47.67 år kvinner: 46.23 år (2003 est.)
HIV/AIDS-syke som lever med HIV/AIDS	Ukjent
Døde av HIV/AIDS	Ukjent

Etniske grupper	Pashtun 44%, Tajik 25%, Hazara 10%, Etniske minoritetsgrupper(Aimaks, Turkmen, Baloch, og andre) 13%, Uzbek 8%
Religioner	Islam (sunnisme 84%, sjiisme 15%), Annet 1%
Språk	Pashtu 35%,Dari 50%, Uzbek og Turkmen 11%, 30 minoritets språk 4%,

Notis	Mange afganere vender nå hjem fra sin tilværelse som flyktninger.

Styreform	Overgangs regjring
Hovedstad	Kabul, Afghanistans hovedstad, ved elva Kabul, ca. 1,7 mill. innb. Stort handels- og markedssentrum (uten jernbane, men med int. lufthavn). Tekstil-, våpen- og lærindustri. Kultursentrum med univ. Mogulhovedstad fra 1504—06. Store ødeleggelser pga. krig.
Adminstrative enheter	32 provinser (velayat, singular - velayat), Badakhshan, Badghis, Baghlan, Balkh, Bamian, Farah, Faryab, Ghazni, Ghowr, Helmand, Herat, Jowzjan, Kabol, Kandahar, Kapisa, Khowst, Konar, Kondoz, Laghman, Lowgar, Nangarhar, Nimruz, Nurestan, Oruzgan, Paktia, Paktika, Parvan, Samangan, Sar-e Pol, Takhar, Vardak, og Zabol
Uavhengighet	19 August 1919 (fra Storbritannia)
Nasjonaldag	28 April


BNP	133 milliarder kr.(2002 ect.)
BNP-pr. innbygger	5000 kr. (2002 est.)
BNP-pr. sektor	Landbruk: 60% Industri: 20% Servicenæring: 20% (1990 est.)
Elektisitet-produksjon	334.8 millioner kWh (2001)
Elektisitet-produksjon fra	Fossilt brensel: 36.3% Annet: 0% (2001) Vannkraft: 63.7% Atomkraft: 0%
Elektisitet-forbruk	511.4 millioner kWh (2001)
Elektisitet-export	0 kWh (2001)
Elektisitet-import	200 millioner kWh (2001)
Olje-produksjon	0 bbl/dag (2001 est.)
Olje-forbruk	3,500 bbl/dag (2001 est.)
Olje-export	Ukjent (2001)
Olje-import	Ukjent (2001)
Påviste olje reserver	0 bbl (Januar2002 est.)
Påviste naturgass reserver	49.98 milliarder m3 (Januar2002 est.)

Exports:	8,4 milliarder kr(2001 est.)
Export-artikler	Tørket frukt,nøtter,tepper og skinn
Export partnere	Pakistan 32%, India 8%, Belgia 7%, Tyskland 5%, Russland 5%, UAE 4% (1999)
Import	9,1 milliarder kr (2001 est.)
Mynt	1 afghani=100 puls
Import partnere	Pakistan 19%, Japan 16%, Kenya 9%, Sør Korea 7%, India 6%, Turkmenistan 6% (1999)

Bilkjenne tegn	AFG
Mobil telefoner	Ukjent
Tv-apparater	100,000 (1999)
Internet lands kode	.af
ISPer	1 (2000)
Internet brukere	Ukjent

Jernbanelinje	24.6 km broad gauge: 9.6 km 1.524-m gauge from Gushgy (Turkmenistan) til Towraghondi; 15 km 1.524-m gauge from Termiz (Uzbekistan) til Kheyrabad transshipment point on south bank for Amu Darya (2001)
Hovedveier	Totalt 21,000 km Fast dekke: 2,793 km Uten fast dekke: 18,207 km (1998 est.)
Vannveier	1,200 km note: chiefly Amu Darya, which handles vessels up til 500 DWT (2001)
Rørledninger	natur gass 180 km note: product pipelines from Uzbekistan og Turkmenistan have been in disrepair og disuse for år (2002)
Havner	Kheyrabad, Shir Khan
Flyplasser	47 (2002)
Flyplasser-med fast dekke	Totalt 10 over 3,047 m: 3 2,438 til 3,047 m: 4 under 914 m: 1 (2002) 1,524 til 2,437 m: 2
Flyplasser-uten fast dekke	Totalt 37 under 914 m: 11 (2002) 914 til 1,523 m: 4 over 3,047 m: 1 2,438 til 3,047 m: 7 1,524 til 2,437 m: 14
Helikopter-plasser	5 (2002)