Boforhold.

Høyhus.

Viten om Romas byplan har vi fått gjennom skrevne tekster, arkeologiske utgravninger og en antikk byplan risset inn i marmor ca 200 e. Kr. Denne planen var meget nøyaktig og detaljert.

Boligkvarterene i Roma bestod av høyhus som var 5 - 6 etasjer høye. Husene var 18 – 20 meter høye og kvartalene 3 - 400 m2 i størrelse. Veggene var ca 45 cm brede. Murveggene bestod av en blanding støpemasse blandet med småstein og potteskår. Senere utviklet romerne betongen som bestod av en blanding av kalk og vulkansk sand.

Ofte raste disse høyhusene sammen fordi de var dårlig konstruerte. Husene i Roma var også et lett offer for ild. Ilden kunne spre seg raskt i en by hvor bredden på gatene var minimum 2,9 meter. Den fremste lyskilden i disse bygårdene var stearinlys, fakler og lamper. Det var ikke så rart at det ofte brøt ut brann i byen.

Et senantikk skrift forteller at Roma hadde 1797 privathus og 46602 høyhus.

500 – 600 000 av byens innbyggere bodde i hus av meget lav standard. I disse husene bodde både frie mennesker og slaver. I privathusene bodde det storfamilier med en stor tjenerstab og mange slaver. En betydelig middelklasse bodde i de laveste etasjene i høyhusene. Her var det 1 – 2 leiligheter pr. etasje.

I høyhusene var det ikke kjøkken, innlagt vann og latriner i de øverste etasjene.

I de laveste etasjene var det oppholdsrom, soverom, kjøkken med rennende vann og latrine. I første etasje var rommene mot gaten brukt til butikker og verksteder. Mange ganger utgjorde første etasje et stort rom med åpning mot gaten som var for lyset og kundenes skyld. Ofte var det en mellometasje i dette rommet som ble brukt av familien.

Hver etasje var på ca 100 m2. Dette arealet ble delt inn i små leiligheter på 1 – 2 rom. Leilighetene hadde felles spise og oppholdsrom. De aller fattigste leide rom i øverste etasje for en kortere tid.

Folk flest spiste på kroer og vertshus. Varmt vann ble kjøpt i egne utsalg.Det var slaver som bar opp vannet. Når innbyggerne skulle gjøre sitt fornødne, så var de henvist til offentlige latriner.

Hygiene.

Sin personlige hygiene måtte beboerne i høyhusene selv besørge utenfor boligen. De fleste romerne besøkte badeanstaltene med jevne mellomrom. I tilegg til å bli rene, så kunne de besøkende utøve fysiske aktiviteter og få kulturelle impulser.På slutten av det første århundret etter Kristus var det 1000 badeanstalter i Roma. Det kostet penger å komme inn på et slikt anlegg.

Romersk bad.

Et slikt anlegg skulle ha badstua, varmt og kaldt vann og oppvarmede vegger og gulv. De største anleggene kunne være på ca 200 dekar. Her var det rom for idrettslige aktiviteter, bibliotek, gallerier, promenader og forsamlingsrom.

Flere tusen mennesker kunne være samlet på en slik badeanstalt til samme tid.Derfor ble det etablert markeder med butikker, kiosker og salgsboder i nærheten av slike bad.