Brød og sirkus.

Keiserne organiserte spill og leker for å skaffe seg popularitet og politisk ro i millionbyen. Under forestillingene kunne keiseren påvirke massene. Skuespillene ble et narkotikum for alle de tusener som var uten arbeid eller som var dagarbeidere. Disse arrangementene fikk dem til å glemme den grå og triste hverdagen som de levde i. Det var tre ulike former for spill og leker. Det var sirkusforestillinger, teateroppsetninger og gladiatorkamper.

13 f.Kr ble Marcellusteateret åpnet av keiser Augustus. Det kunne ta 15 – 20 000 tilskuere. Det var romerne som konstruerte amfiteateret. Tilskuerne satt i en ring rundt arenaen. Her ble det oppført både gladiatorkamper og teateroppsetninger. Under Augustus regjeringstid kunne Cirkus Maximus ta 55 – 60 000 tilskuere. Arealet på dette sirkuset var 550 x 80 m. De eldste amfiteatrene ble bygd i tre. Det var Vespasian og hans sønn Titus som bygde Colosseum. Arealet var 188 x 156 m. Dette sirkuset kunne ta 45000 tilskuere.

Lekene var viktige begivenheter i den offisielle kalenderen. Slike leker ble arrangert for å hylle guder eller keisere. De aller fleste av disse festene var årvisse, men av og til arrangerte keiserne spontane fester. De dagene hvor det ble holdt leker var helligdager. I Claudius sine dager, så var det 159 helligdager.

I keisertiden fikk embetsmenn med senators rang i oppgave å arrangere leker.Det var de som måtte betale gildet, men en betydelig del av utgiftene til moroa ble betalt av staten.Det var sirkuslekene som var mest populære blant størstedelen av befolkningen.En slik sirkusforestilling kunne vise teaterforestillinger, våpenlek, akrobatikk, ridekonkurranser, kappløp, tyrefektinger, gladiatorkamper og kappkjøring med vogner.

Det ble dannet selskaper som skulle stille med kusker, hester og vogner under kappløpene. Disse firmaene var store foretak med mange ansatte som kusker, stall og stutteriarbeidere, handverkere, kunstnere og funksjonærer. Det dannet seg store tilhengerskarer rundt hvert firma. Dette fenomenet kan sammenlignes med våre dagers fotballtilhengere. Keiserne var interesserte i at folk brukte energien på dyrke idrettsfolk i stedet for å rette søkelyset mot sosiale og politiske spørsmål. Kusken Diocletes var svært populær. Han hadde vunnet 1463 kappritt med firspann. En slik idrettsmann kunne tjene store summer. Også hestene var populære. Caligula utnevnte yndlingshesten sin Incitatus til konsul.

Gladiatorkamp.

I republikkens siste århundre var gladiatorkamper svært populære. Rivaliserende feltherrer investerte i gladiatorkamper for å bli populære og for å få politiske fordeler.

Augustus var raskt ute med å opprettholde denne tradisjonen. Han gjorde gladiatorkampene til en form for keiserlig generøsitet. Dette førte til at det ble reist mange amfiteatre rundt om i keiserriket. Hensikten med at keiserne var så glade i å arrangere gladiatorkamper var at de gjorde keiserne populære, de gav befolkningen underholdning og tidtrøyte, folket fikk en anledning til å glemme den grå hverdagen, dyktige kjempere kunne vinne frihet, rikdom og ære og forbrytere og krigsfanger ble drept.

Mange av kampene var brutale. Slaver, krigsfanger og barbarer ble drept uten nåde. Ofte ble ville dyr sluppet inn i arenaen for å kjempe mot væpnede eller ubevæpnede mennesker. Keiser Titus slapp 5000 ville dyr inn på arenaen i løpet av en dag. Det var ikke rart at flodhesten, løven, tigeren og elefanten ble utryddet i de romerske områdene. De som kjempet som gladiatorer var krigsfanger, forbrytere og slaver. De ble opplært og trent på egne gladiatorskoler.

På 3-400 tallet etter Kristus ble det slutt på gladiatorkampene.