Tenochtitlan.
   Den eldgamle byen Tenochtitlan, som senere skulle bli Mexico City (Ciudad de Mejico), er blitt kalt "Mexicos Venezia". Aztekernes hovedstad hadde en enestående beliggenhet på noen halvveis kunstige øyer i lagunen.
På 10 kvadrat km. bodde det over 500000 innbyggere i 1474 til sammenligning var det i 1801 550000 innbyggere i Paris. Dette var nå den største byen i Europa og i Amerika på denne tiden..
Hele byen var bygd i et rutemønster og oppdelt av et nettverk av kanaler. Folk forflyttet seg stort sett omkring i flatbunnede trekanoer.
   Tre brede demningsveier strakte seg i forskjellige retninger fra tempelanlegget til fastlandet. Den lengste av demningen var 8 km lang og så bred at åtte ryttere kunne ri på den side om side. Noen av steder var det åpninger med broer over, slik at man kunne komme gjennom med kanoer. Hvis det var finder i anmarsj, kunne broene fjernes. Dette gav Tenochtitlan en stor forsvarsstyrke, noe spanierne skulle komme til å oppdage.
Byen var meget velorganisert. Den hadde to akvadukter som førte ferskvann inn til byen. Kloakken ble til og med samlet i store prammer og ble brukt til gjødsel. I sentrum av byen lå templene, disse var omgitt av en mur med utskårne slangehoder. Innenfor lå templene. Her lå også en hellig ballbane, presteboliger, en rekke av hodeskaller, tzompantli, og lagerhus. De to hovedtemplene lå på toppen av en høy pyramide med dobbel trapp. Det blå og hvite templet viet regnguden Tlaloc, og det røde var viet sol- og krigsguden Huitzilopochtli. På terrassen foran de to templene var det steinblokker som ble brukt ved menneskeofring.