Huayna Capac. ( ca.1493 e.Kr - ca. 1527 e.Kr )
   Då Topa Inca døydde i år 1493 e.Kr, vart sonen hans Huayna Capac den nye Inkaen i landet, dette til tross for ein viss misnøye, Huayna hadde nemleg gifta seg og fått ein son ( Atahualpa ) med ei prinsesse frå Quito. Men seinare gifta han seg lovformeleg med søtra si og fekk sonen Huascar. Då Huayna tok over landet var inka riket blitt så stort at ein hadde meir enn nok arbeid med å passe på det området ein allereie hadde kontroll over. Så mens han var Inka var det ikkje erobra noko særleg med nytt land.
   I Huayna Capacs regjeringstid vart rikets sørlege delar angrepet av stammekrigere, som fikk hjelp av ei gruppe spanjolar. Desse spanjolane hadde med seg koppesmitte frå Spania, ( koppar var ein sjukdom som var totalt ukjent for Inkaene ) og det braut ut ein epidemi. Denne epidemien ramma og Huayna og han døydde brått i 1527. Og på dette punktet splitter kjeldene våre seg; nokon av dei meiner at Huayna døydde så brått at han aldri fekk avgjort kven av dei to sønene hans som skulle bli den neste Inkaen. Mens andre kjelder hevdar at han delte landet i mellom dei to sønene. Men uansett blei det bråk i mellom dei to. . Men det er vanskeleg å vite kvenav dei som hadde rett, ettersom dei ikkje hadde noko skriftspråk.
   Etter tradisjonen, skulle den neste Inkaen vere sonen til Inkaen og kona skulle vere hans fullbloda søster. Huascar passa til dette etter tradisjonen, mens Atahualpa også var son av Inkaen, men av den andre kona til Inkaen.
Andre meinte at Huayna Capac hadde tenkt å dele Inkariket mellom dei to sønene, slik at Atahualpa styrte i Nord, mens Huascar fekk styre i Sør. Andre meiner at Huayna Capac følte at han ikkje hadde den rette sonen til å styre riket, og lot spørsmålet om den neste Inkaen gå ut i lufta.
  Uansett kven som hadde retten til trona, hadde Huascar støtte frå adelsfolket i Cuzco, og tok styringa av riket i eit par år. På den andre sida, hadde Atahualpa støtte frå Quito, pluss at han hadde kontroll over Huyana Capac sin store hær, som hadde prøvd å ta over folk på nordsida av Tawantinsuyu.
Det er nesten sikkert at liknande maktkampar har skjedd tidlegare i Inkaene si historie. Etter ei slik strid kunne, og ville den vinnande parten forandre den offisielle historia til å legitimmisere deira krav til å styre på trona og å handle galt mot de andre utfordrarane. Om det ikkje var for Francisco Pizarro, ville det vert liten tvil om at Atahualpa ville ta makta, og endre på historia slik at vi aldri ville ha hørt om Huascar.
   Med sin store hær, tok Atahualpa kontroll over trona, og vart Inka. Huascar stakk av og gøymde seg med sine samansvorne. Det var akkurat då Francisco Pizarro og conquistadorane kom til Sør-Amerika, og Inkariket. Men det brydde ikkje Atahulapa seg noko særleg om, sidan han var opptatt med kampen mot Huascar.
Huayna Capac ( ca.1493 e.Kr - ca. 1527 e.Kr ).
  Då Topa Inca døydde i år 1493 e.Kr, vart sonen hans Huayna Capac den nye Inkaen i landet, dette til tross for ein viss misnøye, Huayna hadde nemleg gifta seg og fått ein son ( Atahualpa ) med ei prinsesse frå Quito. Men seinare gifta han seg lovformeleg med søtra si og fekk sonen Huascar.
   Då Huayna tok over landet var inka riket blitt så stort at ein hadde meir enn nok arbeid med å passe på det området ein allereie hadde kontroll over. Så mens han var Inka var det ikkje erobra noko særleg med nytt land.
I Huayna Capacs regjeringstid vart rikets sørlege delar angrepet av stammekrigere, som fikk hjelp av ei gruppe spanjolar. Desse spanjolane hadde med seg koppesmitte frå Spania, ( koppar var ein sjukdom som var totalt ukjent for Inkaene ) og det braut ut ein epidemi. Denne epidemien ramma og Huayna og han døydde brått i 1527. Og på dette punktet splitter kjeldene våre seg; nokon av dei meiner at Huayna døydde så brått at han aldri fekk avgjort kven av dei to sønene hans som skulle bli den neste Inkaen. Mens andre kjelder hevdar at han delte landet i mellom dei to sønene. Men uansett blei det bråk i mellom dei to. . Men det er vanskeleg å vite kvenav dei som hadde rett, ettersom dei ikkje hadde noko skriftspråk.
   Etter tradisjonen, skulle den neste Inkaen vere sonen til Inkaen og kona skulle vere hans fullbloda søster. Huascar passa til dette etter tradisjonen, mens Atahualpa også var son av Inkaen, men av den andre kona til Inkaen.
Andre meinte at Huayna Capac hadde tenkt å dele Inkariket mellom dei to sønene, slik at Atahualpa styrte i Nord, mens Huascar fekk styre i Sør. Andre meiner at Huayna Capac følte at han ikkje hadde den rette sonen til å styre riket, og lot spørsmålet om den neste Inkaen gå ut i lufta.
   Uansett kven som hadde retten til trona, hadde Huascar støtte frå adelsfolket i Cuzco, og tok styringa av riket i eit par år. På den andre sida, hadde Atahualpa støtte frå Quito, pluss at han hadde kontroll over Huyana Capac sin store hær, som hadde prøvd å ta over folk på nordsida av Tawantinsuyu.
Det er nesten sikkert at liknande maktkampar har skjedd tidlegare i Inkaene si historie. Etter ei slik strid kunne, og ville den vinnande parten forandre den offisielle historia til å legitimmisere deira krav til å styre på trona og å handle galt mot de andre utfordrarane. Om det ikkje var for Francisco Pizarro, ville det vert liten tvil om at Atahualpa ville ta makta, og endre på historia slik at vi aldri ville ha hørt om Huascar.
   Med sin store hær, tok Atahualpa kontroll over trona, og vart Inka. Huascar stakk av og gøymde seg med sine samansvorne. Det var akkurat då Francisco Pizarro og conquistadorane kom til Sør-Amerika, og Inkariket. Men det brydde ikkje Atahulapa seg noko særleg om, sidan han var opptatt med kampen mot Huascar.