Keiserbyen.

Organisasjon.

Under Augustus var det senatet som styrte Roma. Byprefekten styrte byen sammen med embetsmenn som var blitt utnevnt av keiseren. I 7 e.Kr ble Roma inndelt i 14 regioner og styrt av ediler, folketribuner og prefekter. Regionene bestod av 265 kvartaler. Hvert kvartal ble styrt av fire kvartalsmagistre. Disse karene hadde som oppgave å ofre til gudene, organisere folketellinger og ha ansvaret for brannvesenet.

Pretiorangarden.

Til å opprettholde ro og orden ble polititropper stasjonert rundt om i Roma. Troppene var underlagt byprefekten. Pretorianergarden hadde stor makt. Disse soldatene skulle passe på keiseren. De hadde makt til å avsette og utnevne keisere.

Keisernes by.

De store praktbygningene i Roma var bygd for keiserne. Omformingen av Roma til en monumental by skjedde langsomt og gradvis. Det var to store og omfattende byggeperioder i Romas historie. Det var i tiden under Augustus og det var i årene etter storbrannen i 64 e.Kr.

Mange bygninger ble reist for å forherlige keiseren. Etruskisk og hellensk arkitektur hadde stor påvirkning på det som ble bygget i Roma.

Forum var den politiske møteplassen i Roma. Den brant ned 52 f.Kr. Cæsar gjenoppbygde dette området. Han bygde en åpen plass med overdekte søyleganger og han fikk bygd Basilica Julia som målte 105 x 90 m. Den skulle huse en domsstol.

Augustus var en stor byplanlegger. Han bygde Forum Augusti. Den dominerende bygningen her var Marstemplet. De aller fleste bygningene ble bygd av marmor.

Brannen i år 64 f.Kr la store deler av sentrum i aske. Nero satte i gang en planleggingsperiode som skulle strekke seg over 50 år. De fire årene som Nero hadde av sin regjeringstid brukte han til å bygge det enorme palasskomplekset Det gylne hus. Neros to mest kjente arkitekter var Severus og Celer. De prøvde å gjenskape naturen innenfor palassets område. De anla reservater med ville dyr og de anla en svær innsjø innenfor det 1700 dekar store området. Disse to arkitektene tok utgangspunkt i Villa Rustica som er et godssete i campansk stil.

I vestibylen stod det en førti meter høy statue av Nero. Det viktigste rommet i slottet var en åttekantet hall dekket av en kuppel. Dette palasset skulle understreke Neros storhet og makt.

I tida etter Neros død ble Colosseum der Neros innsjø hadde vært tidligere bygd. Det svære stadionet kunne huse 45000 tilskuere. Selve arenaen kunne omgjøres til en innsjø hvor det kunne arrangeres sjøslag. Under arenaen var det rom for gladiatorer og ville dyr. Colosseum var bygd av betong. Søyler og kapiteler hadde derfor bare en dekorativ funksjon.

Colosseum.

Flavierne bygde Fredstemplet. Utenfor var det anlagt et formelt og harmonisk hageanlegg. I templet oppbevarte man trofeene fra flaviernes fremste militære bragd som var erobringen av Jerusalem og templets ødeleggelse.

Keiserpalasset Domus Augustana var ferdig 92 e.Kr. Det huset både seremonielle rom og den keiserlige privatbolig. Dette palasset var en møteplass for hersker, administrasjon og folket.

Trajan anla også sitt eget forum. Det målte 300 x 185 meter. Her ble det reist et tempel for Trajans ære og en søyle med en statue av keiseren på toppen. Det ble også bygd en basilika - Ulpia som målte 170 x 60 meter. Dette forumet var en kopi av en romersk militærleir. Det ble også bygd et svært marked med 150 boder i nærheten av forumet.

Hadrian fikk bygd Pantheon. Dette bygget hadde en kuppel med en diameter på 42,5 meter. Bygget var oppført i betong og dekket av marmor, mosaikker, stukk og intarsia. Hadrian bygde seg også en svær villa