Det afrikanske Kusjriket.
   Mens den europeiske interessen for det gamle Egypt har bidratt til at mye arkeologisk kunnskap bokstavelig er gravd fram, samtidig som store kunstskatter er røvet til fordel for museer og samlere i vår del av verden, er interessen for historien til områder lenger sør langs Nilen av langt nyere dato. Gjennom nyere historieforskning og arkeologi er det dag mulig å vite mye også om andre afrikanske riker som vokste fram før vår tidsregning begynte. Sør for faraoenes Egypt finner vi den best organiserte og innflytelsesrike statsdannelsen i kongedømmet Kusj i det nåværende Sudan. Etter en tid som egyptisk koloni ble det opprettet en selvstendig stat omkring 1000 fvt. I en periode rundt 750-650 fvt. var det Kusjriket som innsatte sine egne faraoer og som hersket over Egypt helt til Nildeltaet og Middelhavet.
   Kusjriket er kjent for et allsidig landbruk, omfattende handelsforbindelser, en teknologi for jernproduksjon helt på høyde med det beste i verden og et skriftspråk som ennå ikke er tydet. Hovedstaden Meröe ble lagt til et område med rikelig tilgang både på jernmalm og tømmer, noe slagghauger og store områder med avskoging i dag er historiske vitnesbyrd om. Kusjriket sikret seg også et militært forsprang på andre folkegrupper i området ved å temme både hester og elefanter. Utenrikshandelen var av stor betydning, noe som skyldes både overskudd av viktige produkter og en geografisk beliggenhet i nærheten av tradisjonsrike ferdselsårer. Handelsruter gikk både nordover langs Nilen til Middelhavsområdet og østover til Rødehavet, med forbindelser videre både til India og Kina.
   Ved inngangen til vår tidsregning vokste det innenfor dagens Etiopia fram et rike, Aksum, som overtok kontrollen med handelen rundt Rødehavet. På 300-tallet la styrker herfra under seg Kusjriket. Etter hvert ble det lagt et glemselens slør over dette fordums storriket rundt den sørlige delen av Nilen.