Matforsyning.

Korn.

I 150 f.Kr bodde det 150 000 mennesker i Roma. Denne store befolkningen krevde en organisert mat og vannforsyning. Det stimulerte handelen og samferdselen i byen.

Politikerne i Roma tok ikke sjansen på at en slik stor menneskemengde skulle sulte. I det siste århundret før Kristus, så hadde de som kontrollerte korntilførselen til Roma et viktig pressmiddel på politikerne i byen. Gaius Gracchus lovforslag om nedsatte priser på korn var begynnelsen på en kjøpslåing om folkets gunst og om politisk makt.

De aller fleste i Roma levde av hvete. Kornet ble målt i modius som er ca. 9 liter. Hver fullvoksen person fikk tildelt 5 modii i måneden. Byen Roma trengte 40 millioner modii i året.

For å trygge korntilførselen opprettet man provinsene Asia, Kyrenaika, Kypros og Egypt. Egypt var lenge Romerrikets kornkammer.

For å trygge skipene som kom med korn fra Egypt, så ble det bygd ut flåtestasjoner i Alexandria, Ravenna og Misenum. Ferden over fra Egypt tok omtrent 70 døgn. Et slikt kornskip hadde en lasteevne på ca 300 tonn. Det var ca 800 skip som seilte med korn fra Egypt.

Roma og kystkolonien Ostia hadde ikke noen skikkelig havn. Kornet ble lastet over på mindre prammer og fraktet opp Tiberen. Trajan (98-117 e.Kr) lot bygge en indre sekskantet havn ved Ostia. Den ble kalt Portus. Fra havna dro okser prammene opp Tiberen og til Roma.

Hvete.

I 419 e.Kr så var ca 120 000 personer opptatt med å sikre Roma nok korn.

Under Diokletian (284-305 e.Kr) og Konstantin (306-337 e.Kr) ble Roma føyd inn i provinsforvaltningen. Romerriket ble delt inn i 12 forvaltningsdistrikter. Italia ble delt inn i Italia annoniara og Italia suburbicaria.

Det var forsyningsprefekten som skulle sørge for at Roma fikk nok korn. Han var ansvarlig for importen av hvete og olje, distribusjonen av brød og administrasjonen av havnene i Ostia og Portus. Roma fikk mye av kornet sitt fra Nord-Afrika, Illyria (Jugoslavia) og fra slettene nord for Milano.

Romas kornforsyning fungerte bra på 300-tallet etter Kristus. På begynnelsen av 400 tallet ble det mer problematisk å få tak i nok korn. I 429 e.Kr erobret vandalene Nord-Afrika. Romerne måtte nå få tak i kornet sitt fra øyene ute i Middelhavet og fra Italia. Samtidig var selve Roma truet av fiender. I 410 e.Kr erobret vestgoteren Alarik Roma. I 455 e.Kr gjorde Geiserik det samme.

På 300-tallet ble skippere og bakere bundet til sine laug og yrker.

Vannforsyning.
Vannforsyningen til Roma var mer effektiv enn i noen annen by i antikken.En romer brukte ca 1000 l vann i døgnet.

I 97 e.Kr sørget 9 akvedukter for at Roma fikk nok vann. Den lengste akvedukten var hele 91 km lang. Disse ni akveduktene fraktet 992 200 m3 vann i døgnet.

Til å begynne med tok romerne vannet sitt fra Tiberen. Den første akvedukten ble bygd 312 f.Kr. Den fikk navnet Aqua Appia.

Akvedukt.

Selv om vannet strømmet til byen, så manglet den vanlige romerske borgeren til stadighet vann. Vannet som kom via akveduktene ble brukt i offentlige springvann og bassenger, badeanstalter og private husholdninger. Det var stort sett rike husholdninger som hadde råd til innlagt vann.

Det romerske vannledningssystemet utnyttet tyngdekraften. Vannet ble ført gjennom tunneler i fjellet og over akvedukter som var bygd over daler og kløfter. Vannet strømmet gjennom en overdekket renne.

Utbyggingen av Romas vannforsyning ble betalt med krigsutbytte. Senere ble akveduktene bygd med hjelp av skatter og privat kapital.