Før var de krigere.
Voldelige ritualer, bloddryppende peniser og kakaoelskov.Dette er noen av ingrediensene i Etnografisk museums utstilling om mayaindianerne før og nå. Utstillingen «Maya – regnskogens tapte rike» på Etnografisk museum viser
både arkeologiske funn fra det gamle mayariket og tekstiler og fargesprakende tradisjonelle drakter laget av dagens mayaindianere. Det har vært et mysterium hvorfor den fredelige sivilisasjonen som for 2000 år siden utviklet datidens mest komplekse skriftsystem, bygde prangende pyramider og palasser og fostret kløppere innen både matematikk og astronomi, plutselig gikk under. Nye utgravninger i Petexbatún-området og rundt byen Dos Pilas nord i Guatemala har imidlertid endret bildet arkeologene tidligere hadde av mayaene som et fredsdyrkende folk. Fra storhetstiden på 700-tallet bar det rakt utforbakke etter en intensivert krigføring i Petexbatún-regionen, mayaenes mektige rike i regnskogen. Rundt år 830 hadde indianerne mer eller mindre maktet å utrydde både hverandre og store deler av sine mektige sentre. Utstillingen gir arkeologiske pekepinner på hvorfor dette skjedde.
Stolt ambassadør.
Dette er ingen politisk utstilling, men en utstilling som vil fortelle en historie om mayakulturen og dens forfall, understreker Lars Pira, Guatemalas ambassadør i Norge. Det er en ikke lite stolt ambassadør som har bidratt til at utstillingen har funnet veien til Tullinløkka i Oslo. Utstillingen har tidligere besøkt både Finland og Sverige, men Pira er spesielt glad for at det lot seg gjøre å få utstillingen til Norge.Meningen med utstillingen er at nordmenn kan bli kjent med den høytstående kulturen mayaindianerne representerte for 2000 år siden, og å vise at kulturen eksisterer den dag i dag, sier Pira.Etnografisk museum har fått låne arkeologiske funn fra nasjonalmuseet i
Guatemala og Didrichsen kunstmuseum i Finland som gir små innblikk i de store mayarikenes høykulturelle, men også svært krigerske samfunn. Dette komplementeres av private samlinger av moderne, men tradisjonsrike
mayatekstiler.
Kakaoelskere.
I utstillingsmonteret i annen etasje troner en menneskelignende plumbatkrukke som forestiller en gud fra mayaindianernes dødsrike Xibalbà. Riktig langt ned i underverdenens niende og nederste nivå havnet
indianeren bare hvis han avgikk ved døden på den mest ydmykende av alle måter, nemlig den naturlige.
Stort bedre gikk det ikke med mayakongens beseirede fiender. På utstilling finner vi en av de beseiredes hodeskalle hvor det har blitt risset inn hieroglyfer med tekster som priser den seirende kongens makt. Og for å
ydmyke den avdøde maksimalt, ble skallen brukt som drikkebeger av kongen. Herskerne hadde også en mer human måte å avgjøre konflikter på. En markeringsskive for ballspill viser, hvis vi skal tro arkeologene, at kongen arrangerte seremonielle ballspill for å avgjøre tvister. Et annet sagnomsust drikkekar med mønster fra pyramiden Segmentada har også lurt seg inn blant utstillingsgjenstandene. Sagnet sier at aztekernes
hersker Montezuma skal ha drukket ikke mindre enn 65 kopper kakao daglig fra denne typen kar. Kakaoen blandet med chili og honning var herskerens potensfremmende vidundermedisin.
Kulturell oppblomstring.
Utstillingen gir nordmenn en unik sjanse til å bli kjent med mayaindianernes kulturelle identitet, særlig fordi den kombinerer det historiske bildet med samtidens uttrykk, mener Eduardo Archetti, professor i sosialantropologi.
Selv om utstillingen viser at mayaindianerne for 2000 år siden hadde det mest utviklede skriftspråket i «den nye verden», var ikke skrivekunnskapen tilgjengelig for menigmann. Hieroglyfene ble med hensikt laget vanskelig å
lese slik at de skriftlærde kunne verne om sin kunnskap. I dag er problemet med skriftspråket i Guatemala av en noe annen art.Det er 21 forskjellige etniske grupper blant den mayaindianske befolkning, og disse har svært ulike språk, forteller Archetti. Det er derfor store konflikter rundt hvilke av språkene som skal velges som
nasjonalspråk.Sosialantropologen kan fortelle at den mayaindianske kultur i høyeste grad lever videre i dagens Guatemala, men tradisjonene har tatt opp i seg moderne elementer.Tradisjonelle sermonier hvor maya-indianerne ber til gudene om fruktbar jord blir iblandet katolisisme, og tradisjonene blir modernisert. Mayaindianerne er veldig kreative og har en kulturell utvikling som er rettet mot fremtiden.
Til tross for mange år med forfølgelse og undertrykkelse mener Archetti at indianernes kultur har fått en oppblomstring etter at fredsavtalen ble undertegnet i desember 1996. Politisk frihet har ført til stor deltakelse
i politikken blant indianerne, og den litterære tradisjonen holdes i hevd av dyktige forfattere som skriver på sine egne mayaspråk. Den kulturelle formen Archetti hevder er mest tradisjonstro er imidlertid musikken, hvor det xylofonlignende instrumentet marimba svinger tonen som i riktige gode, gamle mayadager.
Fremtidsoptimisme.
Hele 60 prosent av dagens guatemalesere er mayaindianere, men på grunn av borgerkrigen som varte i over 36 år og tvang tusenvis av indianere til å forlate sine hjem, står deres kulturarv i fare for å gå tapt. Ambassadør Pira mener imidlertid at fredsavtalen Norge var med på å arbeide frem allerede begynner å gi resultater. Avtalen skal være en støtte til å bygge opp et demokrati hvor det blir lagt stor vekt på den indianske befolkningens rettigheter. Mayaindianernes kultur og uskrevne lover skal innarbeides i de offentlige lovene, hevder Pira.
Archetti er forsiktig optimist med hensyn til fremtidsutsiktene for indianerne.Det er muligheter til stede som aldri før, man jobber med desentralisering og utvidet lokalt selvstyre. Vi har sett en klar nedgang i politiskundertrykking og vold, men dessverre har det vært en oppblomstring av kriminalitet på grunn av sosiale problemer, forteller
professoren. Archetti mener mayaindianerne har en positiv, men realistisk holdning til sin fremtid. Det råder en større fremtidsoptimisme enn på lang tid.Både Archetti og Pira håper utstillingen kan åpne nordmenns øyne for hvilken enorm skatt en fortsatt levende mayakultur står for.Dødsflaut: Ingen ydmykelse var større for maya-indianeren en å dø en naturlig død. Da havnet han i det nederste og niende nivået i dødsriket hos blant annet denne trivelige lille guden.Til toppen.