Nilen.

   Nilen var basis for Egypts sivilisasjon og økonomiske suksess. De eldste jordbruks-samfunnene hadde ikke lært om gjødsling,så etter å ha dyrket jorda noen år, ble hun utarmet, og bøndene måtte flytte til andre steder og dyrke ny jord. Med slik stadig flytting var det ikkje mulig å etablere noen "super-sivilisasjon". Men Nil-flommen gjødslet markene og åkrene på naturlig vis,med slam fra det indre av Afrika. Dette gav grunnlag for fast bosetting, og en super-sivilisasjon som den egyptiske. Andre store oldtids-samfunn ble til på lignede vis, blant annet ved hjelp fra elvene IndusEufrat/Tigris.                                                                                                                                               Sivilisasjonen langs Nilen.                                                                                                                        På samme som måte som langs Eufrat og Tigris, er det naturlig å se de tidlligste sivilisasjonene langs Nildalen i sammenheng med de økologiske livsbetingelsene. Knapt noe område viser like tydelig som Egypt hvordan miljøfaktorer utgjør rammevilkår for historie og kultur. Ettersom landet er omgitt av ørken og en kyst uten naturlige havner, var den egyptiske sivilisasjonen - sammenliknet med Mesopotamia - i høy grad basert på selvforsyning. Dette ble også lettere fordi det fantes ressurser som gull, kopper, bly og tinn. Sør i landet var det stein som kunne brukes til pyramidebygging, samtidig som det var rikelig med leire over alt. Nilen inneholdt mange fiskeslag, og i utkanten av ørkenen var det mulig å drive jakt på fugler og villdyr.
   Utgangspunktet for utformingen av det egyptiske samfunnet finner vi i Nilen, som både leder vann inn i ørkenen, fører med seg næringsrikt slam og legger forholdene til rette for transport og kommunikasjoner. Det er da også i langs Nilen og selve Nildeltaet at praktisk talt alle egyptere bor. (For fem tusen år siden var det kanskje 1,0-1,5 millioner innbyggere). Mens vi så hvordan elvesletta i Mesopotamia ble utpint som følge av oppdyrking, hindret slammet etter flomperiodene i juli-oktober at det samme skjedde i Egypt. (Dette hadde vært et regelmessig mønster i alle fall siden ca. 8000 fvt.). Rett etter at flomvannet trakk seg tilbake, var det lett å så korn - i første rekke hvete - i slammet. I motsetning til i Mesopotamia var det vanligvis ikke nødvendig å bygge dammer eller mekaniske pumpeinnretninger for kunstig vanning, samtidig som oversvømmelsen kom i rett tid for vekstsesongen. Det er derfor ikke så rart at Nilen ble møtt med ærefrykt, som selve det livgivende elementet i de ørkenliknende omgivelsene. Ikke uten grunn beskrev den greske historiker Herodot (ca. 500 år fvt.) Egypt som "Nilens gave", men dersom oversvømmelsene uteble, kunne det lett bli uår og hungersnød. Eller som det heter i en tidlig lovsang til Nilen: "Blir dine gaver små, står vi alle med lange neser, da blir menneskene fattige, da minker gudenes føde, da går millioner mot døden. Ved din tilbakeholdenhet besværes hele landet, da skriker høy og lav. Men når elva stiger, da jubler folket, i ethvert bryst er det glede. Enhver kjeve ler, tenner lyser i hvitt i latter når han gir næring og rikelig med føde, han som skaper alt godt".
   Med korndyrking ble grunnlaget lagt for overgang til jordbruk i Egypt for 7-8000 år siden. Den samfunnsmessige organiseringen var i første rekke knyttet til bygging og vedlikehold av vannreservoarer og kanaler. Selv om dette var et strevsomt og tidkrevende arbeid, var det fornuftige investeringer som gjorde det mulig å høste to avlinger i året. Det er vanskelig å tenke seg at de gode resultatene kunne oppnås på annen måte en gjennom en fast og felles ledelse, som organiserte arbeidet med vanningssystemet og traff andre viktige avgjørelser.
Faraoenes land.
   Egypt var en av de største sivilisasjonene i verden. De gamle grekerne så på Egypt som en kilde til all visdom. Romerskeherskere reiste til Egypt for å beundre alle monumentene,som f.eks pyramidene og spinxen. Egyptiske statuer ogobelisker ble sendt for å dekorere Roma.Den verdensomspennende interessen for Egypt begynte sent i
det 18 århundre, og siden den gang har et stort antall gamlebyer, templer og gravsteder blitt funnet og utgravet. Ikke noested i verden har det ble blitt funnet så mange imponerend monument, som i Egypt.
Når man vandrer i Nilens dal er fortiden meget nær,menneskene som levde der har gitt oss en fantastisk arv av
kunst, arkitektur og litteratur. Hvordan var så dagliglivet i det gamle Egypt?
De fleste var ansatt av staten, som ofte også gav dem hus. Lønnene var betalti matvarer, klær og andre livsnødvendigheter. Man kunne bytte mat medgjenstander til huset og andre luksus varer. En typisk handel i det Nyekongedømmet var en arbeidsmann som byttet to geiter, en gris, og to planker
sycamore tre med en dekorert kiste.
Familielivet.
   Det var faren som var overhodet i familien idet gamle Egypt. Når faren døde, var dethans eldste sønn som tok over ansvaret.Kvinnene hadde ulikt andre sivilisasjonernesten like mange rettigheter som menn. Dekunne eie og arve eiendommer, kjøpe ogselge varer, og tegne sine egne testament.Kvinnene kunne også skille seg.
Kongene brukte å ha flere koner på sammetid. De har vist seg at kongens første kone ble medlem av den kongelige
familie , slik som hans søster eller halvsøster.Barna lekte med dukker, og fylte lærballer.De hadde også brettspill med spillereglersom fulgte terninger. De hadde ogsåforskjellige kjæledyr slik som katter,hunder, aper og fugler.
Mat, hus og klær.
   De fattiges kost besto av brød, øl, grønnsaker og litt fersk eller tørket fisk. Debedre stilte spiste også dates (det er en brunaktig frukt på et afrikanskpalmetre), granatepler og fiken, men de hadde også tilgang til kjøtt (okse og
gås) og de drakk date eller druevin.Ødelagte tenner på noen mumier forteller om et høyt inntakav søte kaker, sikkert søtet med frukt og honning. De flestemannelige egyptere gikk kledd i hvite lin kjorteler. Kvinnene
i kåper eller trange kjoler med skulderstropper. De rikebrukte parykker, mest for å beskytte mot solen, noen brukteogså lær-sandaler. De vanlige menneskene gikk for detmeste barbent, barna brukte lite eller ingen klær.
Menneskene i det gamle Egypt brukte både sminke og smykker. Kvinnenebrukte rødt pulver til leppene, farget håret sittog farget neglene sine. De farget øyenbrynene,farget øyekonturen med svart, grått eller grønn
farge. Mennene sminket også øynene sine, ogbrukte like mye sminke som kvinnene. Beggekjønn brukte parfyme, hadde på seg halsbånd,ringer og armbånd. Kammer, speil, ogbarberhøvler var vanlige hjelpemiddeler.
   Frisyrer var veldig viktig , og man brukte ofteparykker av forskjellig lengder og stiler.
Husene var laget av mursteiner, husene til vanlige beboere var små og stodtett inntil hverandre, alle husdyr ble oppbevart i mellom bebyggelsen.Matlagingen foregikk i spesielle områder ute, stekt i ovner laget av leire. De
flate takene på husene ble brukt til oppbevaring og arbeidssted.Mange av de rike hadde hus som hadde opptil 70 rom, noen av disse varlokalisert på landet og hadde svømmebasseng, store hager. Egyptiske hushadde vinduene plassert høyt oppe på veggen, på denne måten kunne destenge solen ute. De brukte å legge våte matter på gulvene for å kjøle nedluften i huset, når nettene var veldig varme lå de på taket og sov.
Utdanning.
   Bare en liten del av guttene og jentene, de fleste av dem kom fra overklassen.Disse barna gikk på skole for å bli skrivere (scribes). Skrivere skrevprotokoller for offentlige kontorer, templer og andre instutisjoner. De brukte
også å lese og skrive for alle dem som ikke kunne lese og skrive.Det var Kongens palass, offentlige kontorer og templer som virket som skoleri det gamle Egypt. Alle skolene forberedte studentene til å bli skrivere, ellerandre yrker. De vanligste fagene var lesing, skriving, litteratur, geografi,mattematikk. De lærte ved å kopiere litteratur, brev og offentlige papirer.De brukte papyrus til å skrive på, og brukte penner laget av strå, som de
myknet endene på. Egypterne lagde blekk av vann og sot, soten fikk de fra åbrenne forskjellige ting og knuse det til pulver.Enkelte gutter lærte om handel, men de fleste ble bønder. Mange foreldre fikkbarna sine plassert hos håndverkere, der de lærte åsnekre, keramikk, og andre ferdigheter. Gutter somville bli leger, gikk muligens i lære hos leger etter at devar ferdig med den grunnleggende skolegangen. Defleste jenter ble opplært i rollene som mor og hustru.Mødrene lærte sine døtre å lage mat, sy og andre ting.Det gamle Egypt hadde mange bibliotek. Det berømtebiblioteket i Alexandria hadde over 4.ooo.ooo papyrusruller, som handlet om astrologi, geografi og mangeandre temaer. I Alexandria lå også et fantastisk museum.Ti toppen.