Politikk.

   Allerede i oldtiden var det rikt plante- og dyreliv langs Nilen, og her streifet jegerer og samlerer. Det er uråd å være sikker på hva folk som først nytte godt av Nilens gave, men gjennom hele Egypts historie, har innbyggere langs elva vist stor oppfinnsomhet i måter å utnytte elva på.Jordbrukerer innvandret til Nil-området ca 5200 fvt. Det er uvisst om disse eldste egypterne fant opp jordbruket selv, eller om de hadde lært av andre kulturer - kanskje Sumer-kulturen i Mesopotamia. Det er mange spor etter Sumer-kulturer som kom til Egypt (hjulet, element av skriftspråk, vanningssystem). Eldste spor etter bosetning i Egypt er funnet ved Fayum-sjøen. Denne ligger på vestsiden av Nilen, like nord for Kairo. Nå har Fayum-sjøen krympet inn og blitt like salt som Middelhavet, og befolknings-eksplosjonen har gjort området til slumstrøk. Men for 7 - 8000 år siden var det eit rikt sumpland her, med mye fisk og fugler og annet vilt. Her var krokodiller og flodhester, og i skogsområda omkring beitet elefanter, villsvin og antiloper. Arkeologene har funnet pil- og spydspisser av flint, og harpuner av bein. Beborene drev med jakt og fiske. Men også med jordbruk. En har funnet rydningsøkser og sigder, laget av skarp flint, og steintrau som ble brukt til å male korn. Keramikk-kar ble brukt til matlaging - kjeler, boller, fat og kopper. Maten ble kokt på store, åpne ildsteder. Og kornavlingen ble lagret i kornsiloer - runde hull i jorda - halvannen meter dype og halvannen meter i tverrmål. Disse var kledd med stråmatter for at kornet skulle holde seg tørt og reint. Det er funnet nærare 200 slike på de to boplassene som er utgravd ved Fayum. Steinalderfolket ved Fayum tok seg også tid til å pynte seg og lage seg vakre klær. De malte seg med oker (jord-farge), og brukte perler og ringer av vakre steinslag. Pyntegjenstander av skjell og strutse-egg viser at folk hadde handels-kontakt med folk lenger sør i Afrika. Snart vokste det fram mange bosetninger i Nil-dalen. Hytter ble flettet av siv og gras - etter hvert med dører og vinduer. Noen spesialiserte seg i yrke, og ble handverkerer.Etter som folketallet vokste, oppstod det en herskerklasse. Nil-dalen hadde kanskje et folketall på 20 000 for 6000 år siden.To tusen år senere - under faraoane, var folketallet mellom 3 og 6million. Diker, demninger, pumper og kanaler gjorde at elvedalen gav avling av hvete og bygg mest hele året. Veggmaleri tyder på at kvegavl ble drevet i Egypt fra ganske tidlige tider. Det ble fisket i Nilen, og jaktet i landskapet omkring.
Nildalen-Øvre Egypt.
   Nildalen gav næringsgrunnlag og velstanden som trengtes for at det egyptiske kollektiv-samfunn, en super-kultur kunne vokse fram. Avgrenset av ørken i øst og vest, første katarakt (elve-stryk) i sør og havet i nord, var Egypt naturleg trygg mot aggresjon utanfra.Etter hvert be handel en viktig del av egyptisk næringsliv. I disse vitaliserende omgivelsene vokste, fra ca.2500 fvt., små bondesamfunn til større provins-enheter - hver med sin egen regent og hovedstad. Ca. 3300 fvt. ble disse samlet under en hersker, til kongedømmet Øvre Egypt, som rakk fra deltaets apex (der Nilen deler seg i mange løp før hun rener videre mot Middelhavet) ved Memphis til katarakten ved Aswan.
Deltaet-Nedre Egypt.
  
I delta-området levde folk isolert på hver sin sandhaug, med krokodiller i sumpene imellom, som kveget måtte vernest mot. Det ble drevet jakt på flodhester.
Samling av rikene.
   Etter initiativ fra Øvre Egypt under kong Menes, ble de to rikene samlet, omkring år 3100 fvt. Kong Menes bygde  triumfbyen Memphis med de hvite murene, på grensen mellom de to delene av riket, ved deltaets apix. Kongen bar dobbeltkronen -Nedre Egypts røde krone, og Øvre Egypts hvite krone. Legendariske konger før Menes - Narmer og Aha, gjorde kanskje også sitt til samlingen. Faraoene drenerte deltaet, og gjorde det mer levelig der.
Det gamle riket dør ut.
   Pepi II II styrte i over 90 år, og han hadde problemer med styringen og mistet mye av makta si. Provinsguvernørene slo seg opp.Med Pepi II døde Det Gamle Riket ut, og Egypt gikk i oppløsing. Dette falt trolig sammen med en lang tørkeperiode, da omstreifende røvere jaktet på mat. Det er fortalt om tilfeller av kannibalisme fra denne tiden.
Nå følgte en periode på 100 år med føydale kriger - husket som ei skrekkens tid. Fattigfolk gjorde opprør mot aristokratiet,og farao ble nesten tatt til fange av mobben. Adelskvinner måtte prostituere seg, og lik fløt i elva.
Det nye riket.
   Det ble kriget om farao-tittelen. Byen Theben seiret, og holdt riket samlet under 3 konger, fra Menthuotep II. En farao-vesir, Amenemhet, gjorde så kupp, og anla ny hovedstad nær Memfis. Men guvernørene hadde for stor makt, og han ble myrdet. Men sønnen hans, Sesostris II, kom hjem og tok makta. Hans etterfølgjerer greidde etter 150 år å nedkjempe guvernørene. Det Nye Riket etablerte seg med dette 12. dynasti. Deinye kongene ødslet ikke så fælt med gravmæle. De anla vanningsanlegg for å hindre tørke og ny uro. En 90m bred kanal ble anlagt fra Nilen til et 1700km2 stort senk i terrenget. Dette bassenget ble fylt i flommtiden, og så lukket med sluser, og brukt som reservoar i tørketida.Egypt erobret Nubia til 3. katarakt. Der laget de en kjempeskulptur av Sesostris III med surt fjes, som skulle skremme kulturene lenger sør til underkasting. I Nubia var det gull å få tak i.
Hyksos folket.
   Det 12. dynasti døde ut i 1785 fvt. Ei gal dronning, Nefrusobek, tok over, men i de neste 150 årene hadde 70 ulike faraoer makten, og det var strid mellom Øvre- og Nedre Egypt. Egypt var svekket, og hæren var foreldet. Hyksosfolket - nomadar fra øst, erobret med gode våpen og stridsvogner Egypt. Hyksos slo seg ned i Nedre Egypt, og krevde skatt av Øvre Egypt.Hyksos hersket i 100 år, før de ble slått av Theben, hovedstad i øvre Egypt.
Farao.
   Under Det Nye Kongedømmet, ca. 1539 - 1075 fvt., ble etter hvert kongen nevnt «per-aa» = stort hus; egentlig nevning på kongens residensbostad. Vårt farao skriv seg fra gresk omsetning av per-aa.Farao var himmelguden Horus jordiske levendegjøring - han hadde all makt i himmel og på jord. Hans religiøse rolle ble for det meste administrert av yppersteprestene hans, men han hadde jordisk kongsmakt over et stort distrikt, og et stortsamfunn i voksende kompleksitet. Fra samlingen av Egypt følgde 29 dynasti av faraoar. Egypt ble til sist erobret av Alexander den store.
Hetittene.
   Etter at Hyksos-folket var nedkjempet, kom Egypt i rivalisering om makten i Orienten med hetittane, som erobret Syria da Egypt sin makt var svekket under farao Akhenaton. Stormakter i området var nå Assyria, Babylonia, Egypt og Hetitt-riket.Ramses II utkjempt et stort slag mot kong Muwatalli og hetittane i Kadesh i Syria (ca. 1300 fvt.). Ramses II utropte seg til seierherre, men hetittene holdt framledes makten i Syria. Hetitt-kongen Hattusili III (1289-1265) inngikk fredsavtale og allianse med Ramses II mange år senere, og gav han si datter til hustru. Etter dette var forholdet mellom Egypt og hetittane fredelig til hetitt-riket ble invadert av det egyptarene kallet Sjøfolket (fønikarane?), kort etter 1200 fvt.
Administrasjon.
   Farao var allmektig herre over alt og alle, men den daglige administrasjon ble delegert til ministrer og adelsfolk, prestrr og byråkrater. Fremst i ledelsen stod viziren som ansvarlig, med lavere ministrer som administrerte lovverk, handel, utenlands-skatt og innenlandske skatteytere.Idealet var at farao og hans råd skulle sørge godt for alle, men i praksis ble folk plagaetmed høye skatter og tvangsarbeid.Skattesystemet var innviklaet- basert på eiendomsskatt.
   Til fastsetting av skatter ble det mellom annet brukt nilometer - trapper der Nilens flomnivå kunne avleses. Flommen avgjorde hvor stor avlingen ble, og av dette kunne beregnes hva som var rimlig å kreve i skatt av jordeierene. Viktigeste nilometret var ved øya Elefantine.Egypt sitt politiske system var preget av stabilitet. Trass at ulike dynasti kjempet om makten - at landet ble innvadret - at noen faraoer drev vanstyre og avlet kaos og opprør, så samlet landet seg alltid om en ny farao, og lands-styringen kom i gjenge igjen.    
Stormakstid.
   Da Egypt var på sitt mektigeste, strekte det seg fra Libya i vest til Eufrat i øst - fra den nubiske ørken i sør til Syria i nord.Men maktsentret i Egypt var som alltid konsentrert om området ved Nilens nordlige bredder. Her var kjerneområdet som egypterene sitt særegne verdensbilde sentrerte seg om.
Mempis.                                                                                                                                                             I mye av sin historie, ble Egypt styrt fra byen Memphis, som lå strategisk plassert på grensen mellom øvre og nedre Egypt.Tjue km lenger nord lå Giza-platået, som ble en av hoved-nekropolene (dødeby) til faraoene. Flere store nekropoler lå oppover og nedover Nilen - av de mest imponerende er samlingen av tempel og graver i Theben.                                                                                                                                                  Theben-første mellomperiode.
   I første mellomperiode fikk Theben en ledende politisk rolle, som hovedstad i Øvre Egypt, og som religiøst senter og gravstad,og dyrkingssted for mer enn et årtusen med egyptiske regenter. På vest-bredden av Nilen stod rekker av gravtempel, og bakom lå den kongelige nekropolen gjømt i klippene. På østbredden lå Karnak, et imponernde 98 hektars kompleks av tempel, statuer, obelisker, søyler og plasser, tilegnet solguden Amon-R. Fra Karnak lede en aveny av stein-sfinxer sørvestover til tempelkomplekset Luxor, noe mindre, men likså imponerende. Det var konstruert av Amenothep III til ære for Amun-Kamutef.Theben var kulturelt senter for Egypt gjennom historien. Invasjonstropper slo leier  nedpå deltaet, men ble snart møtt av armeer fra Theben langt i sør, som kom marsjerende nordover. Men mot slutten kom mektigere invasjonhærer, og da minket Thebens posisjon som politisk og kulturelt senter.
Tilbakegang-persisk fremgang.
   Fra midten av første årtusen fvt. var Egypts makt i tilbakegang. Svekket av indre strid, begynte grensene å skrumpe inn. I 525 fvt.ble Egypt en del av det Persiske Riket. Egypt vant tilbake selvstendigheten, men i 343 fvt. kom perserene tilbake, slo og drepte Nectanbo II, den siste ekte egyptiske farao. Graven hans ble senere herjet, og sarkofagen brakt til Alexandria og brukt som offentlig bad.
Alexander den store.
   Knapt et tiår senere måtte perserene selv rømme for makedoner kongen Alexander Den Store, og i 300 år ble
Egypt styrt av hans etterfølgjerer - det gresk-talende Ptolemai-dynastiet. Den siste av disse var Cleopatra III - hun begikk selvmord i år 30 fvt., og Egypt ble da romersk provins.
Kristendommen.
   I det fjerde århundre evt. ble kristendom offentlig religion i Egypt. Keiser Theodusius I stengte templene, og siste rest av gammel egyptisk religion ble måkt bort.Så visnet den egyptiske sivilisasjon hen forbausende fort. Innen et år hadde sanden dekt heilligdommer som hadde vært dyrket i tusener av år. I århundrene framover ble egyptiske graver brutalt røvet. Pyramider ble brukt til byggmateriale, og mumier ble pulverisert og brukt som vidundermedisin. Større apotek rundt om i Europa hadde mumie-pulver i hyllene til bortimot vår tid.
I de første århundrene etter år 0 vokste det fram en særegen kristen kirke i Egypt - Den koptiske kirke. Denne hadde en lære som avvek fra kristendommen på andre siden av Middelhavet, og ble av denne regnet å være kjetterisk. De koptisk kristne ble forfølgte .                                                                                               Islam.
I år 639 evt. stormet de første arabiske rytter avdelingene inn i Egypt. De ble hilst av egypterene som befrierer fra romer-styret. Nå fikk kopterene religions-frihet. Arabarane (berberer) erobret det meste av det nordlige Afrika, og et stort antall arabiske handelsfolk, håndverkerer og islamske misjonærer innvandret til Egypt. De bosette seg i byene, og her ble snart arabisk hovedspråket. Og etter hvert ble Islam riks-religion.Tilbake