Religion.

   Aztekernes gudstro utviklet seg langsomt opp gjennom tidene etter hvert som de overtok troen på gudene til folk de erobret, og tok dem med i sin egen gudeverden. Dette er grunnen til at aztekerne ble sett på som den mest religiøse av alle indianergrupper. Og det var spesielt to guder som sto høyt over alle de andre, Ild og Jord. Å dyrke korn og andre av avlinger krevde mye regn, og på de tørre høyslettene i Mexico oppstod derfor dyrkingen av Tlaloc. Han var den gamle guden for regn og vann og var en av de viktigste gudene i Teotihuacan, gudenes by. Den mest berømte guden var utvilsomt den guddommelige fjærprydede slangen Quetzalcotatl. Han var symbol både på død (slangen) og gjenfødsel (han var kledd i de glitrende fjærene fra quetzal-fuglen.)
Aztekerne æret stjernene. De så på seg selv som solas folk og dyrket solskiven. De ofret ’dyrebart vann’, det vil si menneskeblod, for at verden skulle overleve. Det aller viktigste for aztekerne var å forene dyrking av gudene med de krav deres egne stjernetegn stilte, og dette tok storparten av kreftene og tiden deres.
Ofringene.
   Menneskeofring til gudene var en meget viktig del av kulturen for aztekerne, noe europeerne synes var avskyelig. Aztekerne mente at siden de var sønner og døtre av sola, måtte de mate sola med sitt eget blod.
For å kunne tilføre sin daglige gang over himmelen trengte sola blod. Dette behovet kunne bare tilfredstilles ved menneskeofringer. Aztekerne trodde nemlig at solen ville stoppe opp på himmelen om de ikke ofret til den. Og for å skaffe krigsfanger nok til ofringene, måtte de føre en ekspanderende erobringspolitikk. Ut i fra dette, ser man at det var religionen som førte til aztekernes voldsomme imperialisme. Menneskeofringene ble årsaken til en voldsom politisk og religiøs propaganda. De spanske biskopene brukte ofringene som unnskyldning til å rettferdiggjøre sin nådeløse erobring av denne sivilisasjonen ved å kalle den en et korstog. Men man kan jo spørre seg selv: Ofret aztekerne flere mennesker til gudene enn de som ble drept under inkvisisjonen eller mistet livet i religionskrigene som lemlestet Europa samtidig på 1500-tallet ? Ofret aztekerne flere mennesker enn dem gladiatorene jaget inn i sirkusene i romertiden ? Ofringen bestod av at 4 prester holdt offeret fast over en buet stein på toppen av tempelpyramiden, mens de fire holdt, åpnet den femte offerets bryst, rev ut det bankende hjerte og holdt det opp mot solen. Etter ofringen ble hjertet lagt i en spesiell krukke der det ble brent. Liket ble kastet ned fra pyramiden, hodet ble hugget av og hengt langs tempelets grunnmur. Der hang hodet til det råtnet og datt sammen. Å ofre til sola var det mest vanlige, men det fantes mange andre metoder. Blant annet ble barn druknet til regnguden Tlaloc. Med disse voldsomme ofringene skulle man tro at dette var det verste som kunne skje en krigsfange, men det å bli ofret, ble faktisk betraktet som en ære. Og det høres forbausende ut, men det var faktisk slik at det var mange aztekere som ofret seg til gudene frivillig. Solsteinen utrykker aztekernes kosmologi. Originalen veier over 20 tonn og sto oppreist på en plattform på den sentrale tempelplassen i Tenochtitlan (Mexico City.) I midten av solsteinen ses solguden Tonatiuh. Rundt ham ses fire felt, som hver symboliserer en av de fire forutgående soler. Symbolene henviser til hva slags katastrofer som voldte tidsaldrenes undergang. Til sammen symboliserer midtfeltet den tidsalder vi lever i. Solsteinen ble funnet under arbeidet med broleggingen av hovedplassen i Mexico City i 1970.
Mictlan.
   Det aztekiske dødsriket Mictlan var et fryktelig sted, men ikke ment som en straff, siden alle skulle ned dit, både de rettferdige, og synderne, med mindre de ikke hadde dødd en voldsom død, da ble man sent rett til himmelen.