Religionshistorie. Hva trodde egyterne på?
De eldste egypterene var forferdre dyrkere, men da større bysamfunn ble grunnlagt, vokste det fram lokale guddommer.Slike guddommer kunne for eksempel representerte Nilen, og ble da gitt framtoning som dyr som levde i og omkring Nilen.I førdynastisk tid , før egypterene ble samlet under konger, trodde også egypterene på høyere makter, som de tegnet bilder av.Noen forskere tror egyptisk presteskap fant opp og tok skrivekunsten i bruk for å fortelle folkemassene om de høyere maktene. Skrivne tekster ble føyd til gudebildene for å gi nærere forklaringer.Tekstene forteller at gudene som egypterene trodde på hadde mange mennesklige egenskaper. De åt og drakk, jaktet, kriget, elsket.De ble født, og de døde. Ulike guder regjerte i ulike distrikt og til ulike tider. Men ofte var det overlapping i tid og geografi, og ofte gikk det slik at to guder med tiden smeltet sammen til en.
Religionen var den viktigeste kulturbærer i det gamle Egypt, selv om religionen aldri ble organisert i noet fast teologisk system.Den egyptiske religion manifisterte seg ved ei uorganisert samling av gamle myter, animisme og utallige guddommer. Den mest vidgjetne av alle disse mytene greier ut om et hierarkist, guddommelig dynasti, og gir en forklaring om verdens tilblivelse. (animisme = tro på natur-ånder som har tilhold i steiner, tre, elver osv).
(dynasti = kongehus).
Skapningsmytene.
Egyptisk skapings-mytologi er kompliserte greier. Det ble utviklet fire ulike skapingsmyter (kosmologier) i gamle Egypt, til ulike tider. Men noen elementer er like for alle de fire kosmologiene. Alle hevder at i opphavet eksisterte bare Urhavet: Nu. Og det første tørre land, ur-jorden steg opp av Nu, som en stor holme av mold og stein. I alle kosmologiene heter det at det stod et tempel på denne urjorden, og den første trappe-pyramiden skal trolig symbolisere denne første haug av landjord. Alle kosmologiene deler troen, at skapingsprosessen gikk langsamt fram. Og de er også enige om at gudene faktisk levde på jorden i disse tidligeste tidene.
Heliopolis-kosmologien forteller videre:
Først ble Atum skapt - han var øvste gud i byen Heliopolis. Noen hevdet at Atum skapte seg selv - andre hevdet at han var sønn av Nu. Noen hevdet at han dukket fram på urjorden - andre hevdet at han var selve urjorden. Med tiden ble Atum assosiert med solguden Ra, slik at de to guddommene ble til en, under namnet Ra-Atum. Og Ra-Atum var lyset som kom fram og fortrengte Nu's mørke. Ra-Atum hadde ingen kone, så han mastruberte fram andre guder. Egypterene syntes det var greitt å gjøre det på denne måten - det viste Ra-Atums manndoms-styrke.
Ra-Atum fødte tvillinger. Han spyttet ut sonen Shu, som ble gud for luftlaget (atmosfæren), og han spydde ut datterenTefnut, som ble gudinne for verdensordningen. Tvillingene ble fostret opp av Nu, og til rådgiver hadde de Ra's Auge.Shu og Tefnut fikk sammen sønnen Geb, som ble guddom for jorda, og dattera Nut, som ble guddom for himmelen. Disse to søskene ble mann og kone, og ble foreldre til Isis, Osiris, Nefthys og Seth. Isis og Osiris fikk sønnen Horus.Det er mulig at det var prestene i Heliopolis som innførte disse fem siste gudene.
Ny forvirring.
Det er mye sjølvmotsiing i de gamle tekstene om hvem gud som ble dyrket som øverste gud. Noen tekster priser Horus høyest,mens andre dyrker Nut. Andre igjen, hevder at Atum satte Geb til å styre over gudene, som den fremste mellom likemenn.Prestene fra Heliopolis første storhetstid mente seg å representere Geb og Nut - ikke Atum. I en periode var det solguden Ra som stod fram som den fremste av gudene, men senere overtok Osiris denne rollen.
Ulike guder for ulike sosiale lag.
Vi vet at kristendommen er delt inn i mange ulike kirker og sekter, som skiller seg mer eller mindre fra hverandre i tro og gudsdyrking. Slik var det også i det gamle Egypt. I Egypt var det også slik at arbeiderne hadde sine guder, og kjøpmenn dyrkrt kjøpmanns-guder. Bønder dyrket sine bondeguder på sin måte, mens prestene dyrket andre guder igjen. Og hver konge - farao,valgte gjerne selv hvilken gud han ville dyrke, støtte seg til, representere. Men her var det mange politiske og makt-strategiske omsyn han måtte ta. Egypterene så på kongen som jordisk representant for den guddom som kongen støttet seg til og dyrket.
Ulike guder for ulike distrikt.
Hvilken guddom som var mektigest kunne variere. Det avhang helst av hvilken gud kongen valgte seg. Så kom det an på hvilken by kongen valgte seg som hovedstad. Særleg i distriktene omkring hovedstaden ble kongens gud dyrket. Distrikt som lå fjernere fra hovedstaden dyrket gjerne andre guddommer.En gud ble dyrket på en måte et sted, og på en annen måte et annet sted. En guddom hadde også ulike navn fra sted til sted.Egypterene trodde på navne magi. De trodde at om du skrev navnet til fienden din på en gjenstand og så knuste denne, så ville fienden din få skade av dette - kanskje dø. Kjente du navnet til noen, så hadde du makt. Å si fram navnet til en guddom(eller skrive det), kunne hjelpe for det meste. Hver gud hadde fem navn, som gjerne viste til hvilket element han stod for (jord,himmel, vann ), eller viste til hans himmelske legeme, eller til egenskaper ved guden.
Ni-guds-gruppe og triader.
Ut av skapingsmytene kom konseptet med ni-gud-gruppe og tre-guds-gruppe (triade). Ei treguds-gruppe skulle bestå av far,mor og sønn. Det kom på mote at hver by valgte seg ei niguds-gruppe og ei treguds-gruppe. Her kan du se oversikt over niguds-gruppen i Heliopolis:
Ni-guds-gruppen(de 9 med blå bakgrunn):
Nu = ur-vannmassene
Ra (Sola): Ble født av et egg som fløt opp fra ur-vannmassene. Fikk 4 barn:
Geb:Jorda
Nut:Himmelen
Shu:Himmelvelvingen
Tefnut:Lufta
Geb og Nut fikk disse fire barna:
Seth:Mørke og ondskap
Neftys:Seths kone
Osiris:Etterfølgde Ra som øvste gud.Ble konge i Underverden.
Isis:Osiris' kone
Isis og Osiris fikk sønnen:
Horus:Første konge over Egypt.
Hvert lokalt tempel i Egypt hadde sin egen ni-guds- og tre-guds-gruppe. Men den største ni-guds-gruppen var den med Ra, hans barn og barnebarn. Denne gruppen ble dyrket i Heliopolis, som var senter for soldyrking.
Om lokale guddommer.
Opphavet til de lokale guddommene er uklart; noen av dem ble adopterte fra andre religioner, og andre var opphaveleg dyre-guddommer fra førhistorisk Afrika. Gradvis ble de inkorporerte i en komplisert religiøs struktur, men heller få av de lokale guddommene ble storheter over større områder av Egypt. I tillegg til guddommene som alt er nevnt, så inkluderte gruppen av viktige egyptiske guddommer gudane Amon, Toth, Ptah, Khnemu og Hapi, og gudinnene Hathor, Mut,Neit og Sekhet. Deres storhet varierte med hvor politisk sentral byen de ble dyrket i var til en hver tid. Foreksempel var ni-gudane i Memfis, toppen av en triade sammensatt av far Ptah, mor Sekhet og sønnen Imhotep. Slik ble Ptah under Memfis-dynastiet en av de største gudene i Egypt. Likeledes, da Theben var hovedstad, fikk ni-gudene til Theben mest tiltro, ledet av far Amon,mor Mut og sønnen Khonsu.
Kongene ble sønner av Ra.
I tiden da de ulike regionene fikk mer med hvarandre å gjøre, ble av og til ekte guddommer sammenblandet med framifra mennesker som ble glorifiserte etter sin død. Imhotep, som egentlig var førsteminister under farao Djoser, ble således dyrket som halvgud etter sin død.Fra det femte dynasti begynte faroane å kreve guddommelig arverett til tronen for sine etterkommere, og fra da av ble de dyrket som sønner av Ra. Mindre guder - noen kun for demoner å regne, fikk også plass i de lokale guddommelige hierarkiene.De første faraoene følte nok sin status som ganske utrygg, og det var trolig for å sikre makten sin at konseptet med gudekonge ble innført. Ved dette ble farao ansett å være guden Horus sin legemegjøring på jorden. Horus var sønn av Isis og Osiris. Slik fekk farao både kongemakt og himmelsk makt. Når han døde kom han til gudene. Farao hadde guddommelig all makt over alt som himmelen frambrakte og som jorda produserte. Faraos religiøse rolle ble i stor grad delegert til yperstprestene hans, som agerte som mellomledd mellom jord og himmel. Et offentlig presteskap oppstod for å holde i hevd minnet til avdøde faraoer og konene deres. Presteembetet gikk ofte i arv fra far til sønn, gjennom mange generasjonr.
Provins gudene.
Da Egypt samfunnet organiserte seg i provinser , fikk den guddom som ble dyrket i hver provins-hovedstad forrang. De to kongedømmene som vokste fram, og til sist ble samlet, ble symbolisert ved to gudinner - Wadjet - Cobra-gudinnen i Nedre Egypt, og Nekhbet - Gribbe-gudinnen i Øvre Egypt. Egypterene som adopterte disse nye guddommene, gav ikke opp sine gamle guder, men intensiverte heller gudsdyrkingen av disse, som nå fikk nye roller.Mens de underkastet seg Wadjet, kunne også et Nedre Egypt-samfunn dyrke ett utvalg av lavere guddommer - forfedre, deres egen lokal-guddom, og ett knippe guder som representerte elementene og naturkreftene.Trosforestillinger vandret og blandet seg. Herodot fortell at i Theben, hovedstad i Øvre Egypt, dyrket de krokodilleguden Sobek,som hadde sitt hoved-kultsenter i byen Crocodilopolis i Nedre Egypt.
Amon-Ra.
Alle høvdinger ble regnet for å ha overnaturlige (guddommelige) evner. Hver landsby hadde sin egen skyts-guddom, og høvdingen bodde nær guddommens tempel. Byen Naquda hadde guden Seth som vernegud - han var framstilt som et langsnutet dyr. Med tiden fikk alle gudene felles mytiske legender spunnet om seg.Den eneste gud som ble gjennomført dyrket gjennom heie Egypts historie, var solguden Ra - høvding over de himmelske guddommer, og fra han slektet etter hvert tradisjonen de egyptiske faraoene. I Midt-kongedømmet (2134-1668 fvt.) var Ra-kulten statsreligion, og Ra ble gradvis knyttet sammen med guden Amon, og under det Thebanske dynasti oppstod Amon-Ra.
Akhenaton - en fæl kjetter.
I det 18. dynasti nydøypte Amenhotep III solguden til Aton, et gammelt navn på solas kraft. Hans sønn og etterfølge rAmenhotep IV, revolusjonerte egyptisk religion ved å proklamere Aton å være den eneste og sanne gud. Han omdøpte seg selv til Akhenaton, som betyr "Aton er fornøyd". Denne første kjente monotist (dyrker av kun en gud), var så fundamentalistisk at han fjernet ordet "guder" fra alle inskripsjoner, og rev gudebildet og tempel. Og nådeløst forfulgte han Amons prester.Akhenatons religion overlevde ikke, selv om den influerte sterkt på filosofien i tiden. Etter Akhenatons død vendte Egypt tilbake til i nnfløkt polyteistisk (fler-guds) religion.
Hvorledes så gudene ut?
Egyptiske guder ble gjerne biledgjort med dyrehode og menneskekropp. Ulike dyr eller fugler gjenspeilet karaktertrekk ved guddommen. For eksempel hadde Ra haukehode, og hauker ble ofret til han. Hathor,gudinnen for kjærlihet og latter, hadde kuhode, og kyr ble ofret til henne. Anubis hadde sjakal-hode, for disse dyrene herjet i ørkenen i gammal tid. Mut hadde gribbe-hode, og Thot hadde ibis hode. Ptah hadde menneske hode, selv om han stundom vartepresentert ved ein okse, kalla APIS. På grunn av guddommen dei var tilknytt, vart desse dyra høgt respekterte, men dei vartikkje dyrka før mot slutten av det 26. dynasti. Guddommane vart også representerte med symbol - til dømes solskive og haukeveng som inngjekk i faraos hovudpryd.
Kjernen i religionen.
var vona om evig liv etter døden. Farao og andre høgt priviligerte skulle stige opp til himmelen i ein båt. Verdslege skulle ha evigliv bak den verdslege horisont - i eit tilvære fritt for alle plager. Religionens syn på mennesket minner mellom anna om keltiskreligion.
Sjølvet bestod av 3 komponentar:AKH ånda, som forlet lekamen, og sameinar seg med verdsguddommen etter døden.BA sjela. Kunne etter døden flakke omkring på eiga hand som ein fugl. Men vende alltid tilbake til den døde lekamentil slutt.KA livskrafta i lekamen. Grav-offera var gåver til Ka.Egyptarane prøvde på alle vis å sende med Ka det som trengtes av mat, utstyr, etc. for eit evig liv. Men magi måtte til. I tillegg tilmat, vart det i grava plassert reiskaper og såkorn, statuettar av arbeidsfolk - den døde vart skulpturert, osv. (Sjå meir om detteunder "DØD-Reinkarnasjon").Egyptarane vende seg gjerne til avdøde forfedre med sine problem, for å få hjelp. Dei døde kunne forhandle med gudane.Kjernen i den egyptiske kultur var fokusering på og orientering mot døden og etterlivet.Tilbake