Romaniseringen.
Romerne møter gresk kultur.
Roma ble grunnlagt under sterk påvirkning fra gresk kultur. Påvirkningskildene var etruskerne og de greske koloniene i Italia. Romerne kom i direkte kontakt med gresk kultur etter at de erobret Makedonia og tok Hellas og Pergamon.
I de greskspråklige koloniene fikk man to språk, nemlig gresk og latin. Den politiske eliten i Roma snakket ofte gresk. Romerne interesserte seg for grekernes talekunst. Denne kunsten gikk ut på å lære seg å vinne en folkemasse, vinne flertallet i en forsamling, sette mot i soldater eller overbevise en domstol.
Roma var utsatt for en gresk revolusjon i det siste århundre før Kristi fødsel.
Romerne oversatte gresk litteratur. De oversatte Homers verker og innførte gresk dramatikk.
Litteratur.
Den romerske litteraturen som etter hvert ble skapt, bygde på greske forbilder.
Forfatterne skrev både på gresk og latin. Det var den romerske eliten som skrev på gresk, mens folk ute i provinsene skrev på latin. De juridiske forfatterne skrev selvsagt på latin, mens de som skrev historiebøker, skrev på gresk. Selvbiografier og politiske kommentarer ble også skrevet på gresk.
Etter hvert dukket det opp skjønnlitterære bøker som var skrevet på latin. Forfatterne hadde rike beskyttere som ville at det skulle skrives litteratur på latin. Skuespill som henvendte seg til de store folkemassene, måtte nødvendigvis skrives på latin. I de første årene ble teaterstykkene oppført på gresk. Det var komedien som var mest populær i det greske teateret. Disse stykkene ble oppført på hverdagslat
Kulturplyndring.
Etter at romerne erobret Kartago i 201 f.Kr, så begynte de å engasjere seg sterkt i de gresktalende områdene i den østlige delen av Middelhavet. De feltherrene som kom seierrike tilbake fra Makedonia og Hellas hadde med seg store mengder kunstskatter i form av malerier, statuer og luksusgjenstander. De hadde også med seg store mengder bokruller fra bibliotek og museer. I tillegg kom en hærskare med kunstnere, handverkere og vitenskapsmenn som slaver.
Disse feltherrene mente at det var nødvendig å kjenne til gresk kultur og språk for å kunne beherske områdene i den østlige delen av Middelhavet.
Gresk oppdragelse.
Romerne innførte også det greske skolesystemet. Det var viktig med vitenskapelig dannelse og innsikt. Det var også viktig å utvikle både kropp og sjel. Veltalenheten og filosofien var to viktige grener i det greske oppdragelsessystemet. Målet var å komme fram til det fullt utviklede og harmoniske menneske.
Filosofien skulle demonstrere et etisk ideal, et system av moralske verdier og en livsstil som kunne realisere dette.
Romersk skole.
Det romerske samfunnet forandret seg langsommere enn det de greskvennlige ønsket. Det ble dermed reist et krav om at romersk ungdom skulle få en gresk og romersk oppdragelse. I løpet av det første århundre bygde man ut et tospråklig system på alle tre nivåer. Tospråkligheten gjaldt bare i den vestlige delen av Romerriket. Grekere og orientalere viste derimot liten interesse for latin.
Etter hvert tok staten over kontrollen av undervisningsvesenet. Cæsar og Augustus sørget for å sikre rekrutteringen av greske lærere til skolen. Frigitte greske slaver ble ansatt som lærere. Vespasian opprettet professorat i retorikk i Roma , og sørget også for avlønningen. Keiseren garanterte alle professorer i den høyere skole skattefrihet. Han garanterte også fast lønn til alle professorer.
I de første to århundrene av keisertiden, så ble skolen ofte bygd av private interesser. Etter hvert var det staten som tok på seg ansvaret for å bygge ut skolesystemet. Lærerne ble ansatt av kommunale myndigheter.
Keiseren hadde som mål å spre det latinske språket til provinsene i øst. Han så på språket som en samlende faktor. Det var gjennom skolesystemet at kjennskapen til latin skulle spres. Theodosius II grunnla et statsuniversitet i Konstantinopel i 425 e.Kr.
Det konkrete grunnlaget for den hellenistiske – romerske kulturen var skolens undervisningsprogram. Det omfattet studiet av de syv kunster som omfattet grammatikk, retorikk, dialektikk, geometri, aritmetikk, astronomi og musikk. Det ble også bygd ut bibliotek.
Antikkens biblioteker kunne være forskningssentrer som Museion og Trajans bibliotek i Roma.
Romernes bidrag til vitenskapen var likevel begrenset og konsentrert til praktiske oppgaver.
Den allsidige Gaius Plinius Secundus ( 29 – 79 e.Kr) skrev en encyklopedi hvor alt mellom himmel og jord ble systematisert. Strabon skrev på Augustus sin Geografika som var et verk på 17 bøker
Masseproduksjon av hellenistisk kunst.
Hellenistisk kunst ble spredt ut over hele Romerriket. Romernes krigstokter førte til at store mengder gresk kunst kom til Roma. Det førte til at romerne ble interesserte i gresk skulptur og maleri.
Romersk mosaikk.
Greske handverkere ble ført til Roma som slaver. De ble satt til å kopiere gresk kunst. De fikk også i oppdrag å skulpturere sine romerske herrer. Massekopieringen startet på midten av det første århundre før Kristus.
Romerne innførte mosaikk fra både Antiokia og Alexandria. Det romerske maleriet bygde på det hellenistiske. Det var utviklet av greske kunstnere bosatt i Italia og romerske kopister. Det romerske maleriet er mest kjent gjennom murmalerier
Romanisering.
Helleniseringen var importen av hellensk kunst til Roma. Det betydde at kunsten ble importert til byene i den vestlige delen av landet. Provinsbyene kopierte det som var på moten inne i Roma.
Bak helleniseringen stod politikere som innførte det språklige utdanningssystemet etter gresk mønster. Det var en garanti for den kulturelle og sosiale samlingen av riket. Romerne så på idrett som en krigersk aktivitet. Den fysiske siden av gresk fostring ble derfor skjøvet til side av det romerske skolevesenet.
200 e.Kr ble det romerske riket styrt av et aristokrati som hadde en ensartet kultur, smak og språk. Bak denne tilstanden lå det en lang utviklingsprosess. Det startet med romaniseringen av Italia, for så og fortsette med å innføre den hellenske – romerske kulturen til de vestlige provinsene. Det skapte en lik bykultur, samfunnsorganisasjon, utdannelsessystem og kulturtilbud i et stort område.
Romaniseringen omfattet for det meste eliten ute i distriktene. Befolkningen ute på landsbygda var upåvirket av den romerske kulturpåvirkningen. Språket til den lokale befolkningen fortsatte å leve i beste velgående.
Mange steder steg den Romavennlige kretsen til ledende stillinger, mens nasjonalistene ble forbigått.