Romersk kultur.
Romersk kultur var en konservativ bondekultur der forfedrenes ærverdighet og jordeiendommenes størrelse hadde stor betydning. Idealet var å kunne leve av egen jord.
Man så med forakt på dem som levde av handel eller som arbeidet for andre. Rikdom ble brukt til å oppnå sosial posisjon og politisk makt. Forfedrenes sed og skikk og slektens tradisjoner ble følt sterkt forpliktende. Ære, verdighet, prestisje, troskap, fromhet og pliktfølelse hadde stor betydning.
På 500 og 600-tallet var romerne sterkt påvirket av etruskerne. 200 og 100 - tallet før Kristus ble romerne utsatt for sterk gresk påvirkning. Årsakene var at det var mange greske slaver i Italia. Hellas og Makedonia var okkupert av romerske soldater, og mange romere dro til Hellas for å studere litteratur, filosofi, retorikk, medisin og naturvitenskap.
Kunst og arkitektur.
Etruskerne og romerne hadde stor påvirkningskraft når det gjaldt romersk kunst. I senrepublikken oppstod to viktige romerske bidrag til verdenskunsten. Det var relieffet og portrettet . Portrettene var realistiske og nøkterne. Romerne framstilte viktige begivenheter i maleri og relieff. Relieffene ble ofte brukt i propagandaøyemed.
Romerske veggmalerier er kjent fra Pompeii og Herculaneum. Disse maleriene tok mye av inspirasjonen fra Hellas. Mosaikk ble ofte brukt som gulvbelegg og veggmalerier. Romerne var dyktige med glass både når det gjaldt utførelse, farger og glasurer.
Buer og hvelv ble brukt mye i romersk arkitektur. Romerne bygde som regel triumfbuer etter å ha gjennomført et vellykket felttog. De likte å oppføre store bygg som teatre og akvedukter. Romernes viktigste bidrag til arkitekturen var hvelvet. Den ble brukt både som bæreelement og romskapende konstruksjon. I kuppelen skapte de sitt mest kjente arkitekturelement.
Templer og andre offisielle bygninger lå alltid ved et torg i den sentrale delen av byen. En romersk by ble alltid planlagt omkring to hovedgater. Byplanene lignet alltid kvadratiske nettverk. I byene kunne bolighusene være store og være i flere etasjer.
Religion.
Religion spilte en sentral rolle i gresk samfunnsliv og politikk. Gudsdyrkelsen var utvendig med bønn, seremoni og offer. Jupiter var skaperguden. Rundt Jupiter fantes det mange guder med spesiell kompetanse.Gudene hadde hver sin funksjon og virkefelt. All virksomhet av en viss betydning måtte ta disse maktene med i betraktning.
Bondens liv og virke hadde stor betydning for den første gudeverdenen. Det var familieoverhodet som hadde ansvaret for å ære disse maktene med strenge bønneformularer og seremonier.
Den romerske gudeverdenen var sterkt knyttet til gresk mytologi. De greske gudene ble importert til Roma. En prestestand i moderne forstand var ukjent. Det var visse embetsmenn som stod for gudsdyrkelsen. 10 f.Kr startet man med å dyrke Augustus sin skytsånd.
De kristnes vegringer mot utilslørt persondyrkelse var en årsak til at så mange kristne ble forfulgt. Romerne var tolerante overfor fremmede religioner, så lenge de ikke kom i konflikt med statens interesser. Romersk religion fikk en brå slutt da kristendommen seiret.
Romersk litteratur.
Den viktigste delen av den romerske litteraturen ble skrevet i det siste århundre før Kristus.
Vergil var Romas nasjonaldikter. Under borgerkrigen mellom Oktavian og Antonius skrev han et hyrdedikt hvor han forherliget landlivet. Han skrev også et læredikt om jordbruket
Vergil skrev også det romerske nasjonaleposet Æneiden. Æneas som er helten fra Troja, kommer etter mange opplevelser tilbake til Italia. Her grunnlegger han det som senere skal bli Romerriket. Han vil vise sammenhengen i historien.
Horats var en tidligere slave. Han var en iakttaker og levemann. Han var epikureer. Han skriver om de forskjellige gleder som livet kan gi. Horats hadde en fabelaktig evne til å få sagt ting med få ord. Hans språk er klart og fyndig. Mange av hans setninger blir ennå brukt som ordtak. Hans smådikt ble kalt oder.
Ovid skrev elegante og formfullendte kjærlighets og elskovsdikt. Da han skrev diktsamlingen Elskovskunsten, ble han forvist til Svartehavet av keiser Augustus.Ovids største diktverk er Forvandlingene.
Cicero er en av de største romerske prosaforfatterne. Han hadde stor innflytelse på det latinske språket. Han var meget god til å skrive taler. 50 av dem er bevart. Cicero var også en ivrig brevskriver. 800 av Ciceros brev er bevart. Han skrev brev til Cæsar og Pompeius.
Cæsar var en stor prosaforfatter. Han skrev avhandlinger om ulike emner som filosofi, retorikk og naturvitenskap. Mest kjent er han som historieforfatter. Han skrev om gallerkrigen og krigen mot Pompeius.
Livius skrev om Roma historie. Han var en bedre forteller enn historiker.
Seneca forkynte en moralfilosofi som bygde på stoikernes lære. Hans lære var likt den kristne. Han innprenter mildhet og medmenneskelighet. Han fordømte, slaveri, krig og gladiatorkamper.
Tacitus er romernes store historieskriver. Hovedverket hans er tiden fra keiser Augustus og fram til hans egen tid. Han ser på historien fra adelens ståsted. Han skriver om germanernes levesett i boka Germania.