Verdensbyen Roma.

I sin gullalder var Roma en by rik på kontraster. I denne byen fantes det overdådige palasser og slum, raffinert luksus og barbarisk råskap, gode idealer og sleipe intriger.

Roma ble bygd på syv åser som lå vest for Tiberen. Byen var stor. Midt i byen lå forum. Her lå store palasser, templer og markedshaller. På Palatin-høyden lå keiserpalassene. På forum lå graven til Romulus som var byens grunnlegger.

Rundt forum lå det offentlige bygninger. Disse husene var bygd av kalkstein, marmor og murstein. I Cirkus Maximus ble det arrangert hesteveddeløp. I Colosseum var det plass til 50 000 tilskuere. Her ble det holdt forestillinger hvor blodet fløt i strie strømmer. På en dag kunne 5000 ville dyr bli drept.

Det fantes 170 offentlige bad i byen. I et slikt bad fantes det bibliotek, hager, rom for ballspill osv. Byen var også full av parker og hager. Romerne elsket blomster.

Roma hadde en million innbyggere. Bare 5% bodde i egne hus. Disse eneboligene hadde ingen vinduer mot gata. Rommene vendte inn mot et atrium med hage og et lite basseng. Husene hadde egne bad og wc. Resten av befolkningen var stuet sammen i små rom i leiegarder. Fattigfolkene bodde i leiegarder på 4-5 etasjer. 4 – 5 mennesker bodde på hvert rom. I første etasje var det butikker.

Varene ble stilt ut i de trange gatene. Derfor fikk man bare bruke hest og kjerre om natta.

Vann var det bare i første etasje, og beboerne måtte slite seg oppover trappene med store bøtter fylt med vann. Innbyggerne i disse gråbeingardene måtte gå på offentlige toaletter hvis de skulle gjøre sitt fornødne.

Vannet inn til byen ble ført i 8 store akvedukter. Forsyningene til byen ble skipet til havnebyen Ostia for så å bli fraktet inn til Roma på lektere. Varer og forsyninger kom fra hele Middelhavsområdet.

Forum Romanum.

Det kom slaver fra provinsene inn til Roma. De ble solgt på auksjoner. På det meste var det 400 000 slaver i byen. Roma var svært avhengig av slavenes arbeid. Det var slaver som bygde de store monumentalbyggene. Slaver var bønder, tjenere, lærere, handverkere og byråkrater.

De rike levde sine egne liv i sine vakre byhus. Når det ble for varmt og støvete inne i Roma, så reiste de til sommervillaene som de hadde bygd i kystbyene Herculaneum og Pompeii. Disse villaene var luksuriøse storgarder. Disse godsene hadde svære hager og badebasseng. Tiden ble brukt til å spasere og å bade.

Herskerklassen i det gamle Roma levde farlig. De visste aldri når opprøret fra de fattige klassene kom. Da Romerriket var på sitt mektigste, så stod senatet ansvarlig bare overfor keiserne. En keiser hadde uinnskrenket makt og han styrte til han døde.

Det romerske samfunnet var inndelt i to klasser. Det var patrisierne( overklassen) og plebeierne ( folket). Patrisierne bestod av 50 mektige familier. Det var patrisierne som satt i senatet. Senatet kunne ha 300-1000 medlemmer. To konsuler hadde den utøvende makt i et år. Dette var styresystemet i Romas tidligste år. Ved krisetider kunne en diktator styre i seks måneder.

Patrisierne styrte ved hjelp av clientela-systemet. De forpliktet seg til å beskytte plebeierne og gi dem mat i nødstider mot å få stemmene deres i valg.

Men de to stendene var i stadig konflikt med hverandre. Plebeierne prøvde hele tiden å begrense patrisiernes makt. Plebeierne opprettet folketribuneembetet for å kjempe for sine rettigheter. De fikk også kjempet gjennom at en av konsulene som styrte Roma alltid skulle være plebeier. Til slutt ble den herskende klassen i byen bestående av en blanding av rike patrisier og plebeierfamilier.

Opp gjennom hele Romas historie, så hadde byen vært i stadig krig. Alle romerske menn i alderen 16-46 år og som hadde eiendom, forpliktet seg på å tjenestegjøre i hæren. For rike aristokrater, så var det viktig å tjenestegjøre i hæren. Det var et springbrett for en karriere innen embetsverket, og krig gav også krigsutbytte. De fattige hadde liten fordel av krigføringen. De måtte holde den kostbare uniformen selv, og lønnen var ikke til å leve av. Jorda ble vanskjøttet mens de var i felten. Ofte måtte de ta opp store lån for å forsørge seg og familien. Men romerske soldater var kjent for å være dyktige, disiplinerte og hensynsløse.