Pyramidene.

   I Giza ligger m.a. pyramidene til Menkaure, Kherfren og Khufu på rekke. De ble bygget ca. 2500 fvt.
Egypterne mente at det ved solnedgangen var ei trapp som førte opp til Himmelen og Livet etter døden. Når solstråler skinner gjennom et hull i skylaget, kan lys-effekten ligne på ei trapp eller ei skrå flate. I pyramide-formen prøvde egypterne å gjenskape denne lys-effekten - denne trappa til Himmelen. Og pyramidene ble gjerne reiste i vest - i ørkenområdet der sola gikk ned.Egypterne hadde lært seg matematikk og gjorde geometriske utrekninger og målinger alt 3000 år fvt. Disse kunnskapene nyttet de også når de konstruerte pyramidne. De hadde ei lengde-ening som ble kallt cubit. Dette var lengden av under-armen - frå albogen til den utstrekte langfinger, pluss handbredden til regjerende farao. Denne kongelige lengde-ening ble gravert inn i en granittblokk som standard. For hver ny farao ble altså lengde-eningen cubitendra. (En må tro at egypterne etter hvert fant ut at dette var upraktisk, og at de  med tiden utarbeidet en varig standard for lengdemål).Pyramidebyggerne brukte cubit-"tommestokker" av tre på byggplassen. Den kongelige arkitekt hadde ansvaret for at alle mål ble rette. Ved hver fullmåne måtte de ta med cubit-målene sine til den kongelige cubit-standard, for å kontrollere de mot denne.Det var døds-straff for å skulke unna denne plikten.
   Største pyramiden ved Giza er bygd med en feilmargin på 0,05% - ikke så verst! Før pyramidene ble påfunnet, laget de egyptiske konger og storfolk seg gravmæle som er kallet masteba. Dette var store, blokker muret av mudder - rektangulære i grunnform, og med loddrette vegger (rektangulær, rettvinklet prisme). Så laget noen en masteba i stein. Den kongelige arkitekt Imhotep begynte så  å sette masteba på masteba - dimensjonane vokste.
Eldste pyramiden er kong Djoser (3. dynasti) sin trappe-pyramide i Saqqara. Den ble bygd ca. år 2650 fvt., og er eldste kolossal-monument vi kjenner. Pyramiden er i 6 etasjer - i trappe-form. Arkitekten var Imhotep, og han er blitt vidgjeten,gení-erklært og guddommeliggjort. "Han som åpnet steinen" ble han kalt. Trappe-pyramiden var som 6 mastebaer sett ovenpå verandre - minkende i størellse oppover. Men grunnflatene var kvadratiske - ikke rektangulære. Og byggmaterialet var store,tilhogde steinblokker. Djoser's etterfølgar, Sekhemhet, fikk også laget seg en trappe-pyramide i Saqqara.
   Like nord for Saqqara lå Dashur. Her ligger Den røde pyramide - oppført av kong Snefru (4. dynasti). Dette er den første ekte pyramide - bygd 60 år etter pyramiden til Djoser. Veggene har hellingsvinkel på 43 grader. Men Snefru bygde seg to pyramidar til, Maydum-pyramiden og Den skeive pyramide. Den skeive pyramide (knekk-pyramiden) stiger opp med hellingsvinkel på 54grader, men halvveis oppe flater han til 43 grader. Dette er den 3. største av pyramidene i Egypt. Inne i pyramiden er støttebjelker av sedertre importert fra Libanon. Treverket er nesten ikke skadd av årtusnerne som har passert. Under disse tidlege dynastiene var nok kongsmakta på sitt høyeste, siden kongene kunne presse undersåttene til å oppføre slike veldige byggverk. Snefru sin etterfølger var kong Kheops (Khufu) (2551-2528). Han bygde sin pyramide lenger sør, ved Giza -det ble den største egyptiske pyramiden - Kheops-pyramiden. Bare Quetzalcoatl-pyramiden i Mexico var større - mye større.
   Kheops-pyramiden var opphavlig 150m høg, og bygd av 2,3 million steinblokker. I snitt var blokkene på 2,6 tonn. Fagarbeiderne arbeidet i skift på 3 måneder, sammen med en permanent styrke av lokale steinarbeidere. Andre arbeidslag arbeidet i steinbruddet iTura og Aswan, og mange strevet med å frakte steinblokkene nedover Nilen, fra bruddene til byggeplassen. Det var bosteder for 4000arbeidsfolk ved Giza under byggingen av Kheops-pyramiden.
Kheopspyramiden hadde slette vegger. Den var bygd som ei mange-trinns trapp, og så ble avsatsene mellom trinnene slettet medi nnlagt kalkstein. Men kalksteinen har blitt fjernet eller har forvitret. Veggene heller 52 grader - dette ble siden normal-hellingsvinkelen for pyramider.Hver pyramide stod i et mur-omkranset område med mange relieff og veggmaleri, og kanskje var også pyramidene malt eller forgyllet. Øst for Kheops-pyramiden ligg Kheop's døds-tempel, og på hver side av dette er nedgravdet to skip. Disse skulle trolig kongen bruke på sin ferd til Dødsriket. Mellom templet og pyramiden var det anlagt en storslått prosesjons-vei.
   Khefren-pyramiden er den nest største egyptiske pyramide, og ligger sør for Kheops-pyramiden. Til denne hører Den store Sfinxen. Den forestiller en vaktende guddom, i form av ei løve og med Khefrens ansikte. Skjegg og nese er skutt sund av mamelukkene. Seinere ble Sfinxen til dels assossiert med Solguden, og pilgrimer valfartet til han. Mellom potene står en stele som kong Thutmosis IV sette der. På denne er nedskrevet hva kongens drømde ei natt han var på jakt og sovnet ved Sfinxen:Sfinxen viste seg for han, og bad han fjerne sanden som dekte Sfinxen. Til gjengjeld skulle Thutmose bli farao.
   Den tredje konge-pyramiden ved Giza er pyramiden til Mykerinos. Den er en god del mindre enn de to andre, og ser ut til å være oppført i hast. Ikkje ble pyramiden skikkelig ferdiggjort heller, men har byggblokker som veier opp mot 200 tonn, så det var ikke teknikken det skortet på.I tillegg til konge-pyramidene er mange mindre pyramider oppført for diverse storfolk.Til toppen